Hvorfor skal det være forskjell på danske og norske arbeidstakere, arbeidsminister Kjersti Stenseng?
Danske arbeidstakere er yrkesskadedekket dersom de skader seg i en pause på hjemmekontoret, det er ikke vi. Det er på høy tid at politikerne sørger for moderne yrkesskaderegler som er tilpasset dagens arbeidsliv.
Det siste året har både dansk og norsk Høyesterett behandlet yrkesskadesaker på hjemmekontor. Sakene er ganske like, men utfallet er forskjellig. Begge arbeidstakerne falt og skadet seg i pauser på hjemmekontoret.
Dansk Høyesterett konkluderte med at arbeidstakeren var yrkesskadedekket da hun falt på vei tilbake til pcen etter å ha hentet seg en kopp kaffe på kjøkkenet. Kort sagt kom retten til at kaffepausen var en del av arbeidsdagen, ikke et privat gjøremål.
Norsk Høyesterett kom til stikk motsatt konklusjon. De mente det ikke var sammenheng mellom arbeidet og ulykken selv om skaden skjedde i en lovfestet matpause og at arbeidstakeren til og med svarte på en jobbtelefon minutter etter hun hadde skadet seg, mens hun lå og ventet på ambulansen. Det er verdt å merke seg at dersom skaden hadde skjedd i arbeidsgiverens lokaler, ville hun selv i pauser vært dekket.
Vi mener danskene har funnet en fornuftig løsning når de lar dekningen avhenge av om skaden har skjedd i en situasjon som har en naturlig forbindelse til arbeidet, som disse pausene var.
Regelverk fra 50-tallet
De norske reglene for yrkesskadedekning er over seksti år gamle. Altså laget lenge før dagens digitale arbeidsliv og lenge før hjemmekontor var utbredt. Det sier seg selv at dette regelverket må oppdateres.
Det er få som skader seg på hjemmekontoret, men for de som er så uheldige, har det store konsekvenser, både menneskelig og økonomisk. Den norske arbeidstakeren ble 50 prosent ufør etter arbeidsulykken. Fordi regelverket er utdatert, falt hun utenfor det økonomiske sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene gir arbeidstakere.
Vi mener arbeidstakere må være yrkesskadedekket i pauser som er en naturlig del av arbeidet, uavhengig om man jobber fra hjemmekontoret eller kontoret.
Norske politikere forholder seg bemerkelsesverdig passivt til at vi har et utdatert yrkesskaderegelverk for dagens moderne arbeidsliv, og vi er utålmodige på vegne av én million arbeidstakere som har mulighet til å jobbe hjemmefra. Allerede for over fem år siden, da koronopandemien sendte store deler av norske arbeidstakere på hjemmekontor, så vi hullene i lovverket. Men politikerne har toet sine hender.
Dommen fra norsk Høyesterett avdekket et stort hull i arbeidstakernes sikkerhetsnett. Dommen fra dansk Høyesterett viser at det finnes kloke måter å tette hullet. Se til Danmark!
