Onsdag la regjeringen frem neste års statsbudsjett. Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg hadde forventet at regjeringen tok grep for studiestøtten. 

Regjeringen foreslår å heve støtten med 2,1 prosent. Det er lavere enn forventet prisvekst på 2,2 prosent. Da taper studentene kjøpekraft igjen. I budsjettet står det heller ingenting om å binde støtten til grunnbeløpet — slik stortinget har vedtatt. 

– Studiestøtten må økes, hvis ikke risikerer vi at foreldres økonomi avgjør om du kan studere eller ikke. Arbeiderpartiet stemte i vår for å binde studiestøtten til grunnbeløpet – men følger ikke opp når de har muligheten i budsjettet, sier Randeberg. 

Å binde studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden innebærer at støtten automatisk heves i takt med lønnsveksten, og vil bety en styrket studentøkonomi. I dag er studentene prisgitt den politiske viljen til å prioritere dem fra år til år. 

I forkant av budsjettet varslet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland at hun vil utrede studiestøtten. Dette må ikke brukes som et argument for å utsette å binde studiestøtten til grunnbeløpet, advarer Randeberg. Hun har en klar oppfordring til Arbeiderpartiets budsjettpartnere: 

– SV, Rødt, MDG og Senterpartiet stemte for å binde studiestøtten til G. Vi forventer at de prioriterer studentene i de kommende forhandlingene, sier Randeberg. 

Akademikernes mål er å heve studiestøtten til minst 1,5 G. Det tilsvarer nærmere 200 000 kroner i basislån, rundt 30 000 mer enn i dag. 

Satser på forskning etter år med nedgang 

Stortingets mål er at investeringene i forskning og utvikling totalt skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, der to prosent skal komme fra næringslivet. 

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 51,3 milliarder kroner til forskning og utvikling, en økning på 2,6 milliarder kroner fra i år og en realøkning på 1,8 prosent. Vedtas budsjettet vil Norge bruke 0,95 prosent av forventet bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2026. 

– FoU er viktig for å styrke konkurransekraft og for gjennomføre den grønne omstillingen. Etter flere år med kutt i forskningsbudsjettene er det positivt at regjeringen nå øker innsatsen. Det er også bra at regjeringen legger opp til viktige, langsiktige, strategiske satsinger på blant annet Polhavet og forskning på kvanteteknologi. 

Randeberg mener det er avgjørende at dette budsjettet følges opp med fortsatt satsning i årene som kommer. 

– Jeg håper at dette er starten på en ny trend. Vi ser i dag at Norden og Europa akselererer innsatsen for å styrke konkurransekraften. Det er viktig å trappe opp innsatsen på forskning og utvikling for å sikre Norges verdiskaping, velferd og beredskap, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg. 

Den mye omtalte Draghi-rapporten fra 2024 slo alarm om Europas svake konkurransekraft og innovasjonsevne sammenlignet med Kina og USA, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon. 

Universitets- og høyskolesektoren trenger et løft 

I neste års budsjett bevilger regjeringen 48,2 milliarder til universitets- og høyskolesektoren totalt. Dette innebærer en realvekst på 0,1 prosent. – Etter flere år med kutt står sektoren i en svært krevende situasjon. Aasland har stoppet kuttene med årets budsjett. Det er positivt, og vi håper dette er nye takter. Sektoren trenger løft i årene fremover, sier Randeberg. 

Rettigheter for selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende har i dag både dårligere pensjonsordninger og velferdsordninger enn ansatte. Regjeringen tar ikke tak i disse utfordringene i budsjettet.

Akademikerne har gjennom mange år jobbet for at næringsdrivende skal ha de samme pensjonsrettighetene som ansatte – der de får mulighet til å spare pensjon også for inntekter mellom 7,1 og 12 G.