Mandag møtte Randeberg og de andre lederne av hovedorganisasjonene statsministeren, finansministeren og flere andre statsråder i regjeringens kontaktutvalg for å gi sine innspill på statsbudsjettet for 2024 som ble lagt frem forrige fredag.

Som flere andre påpekte, mener Akademikerne at den ekstra arbeidsgiveravgiften regjeringen innførte i fjor, må bort så fort som mulig. 

– Det er et skrikende behov for høykompetent arbeidskraft. Den ekstra arbeidsgiveravgiften gjør det vanskeligere å ansette høyt utdannede. Og det er spesielt vanskelig for kunnskapsintensive oppstartsbedrifter, sa Randeberg. 

Må øke innsatsen på forskning og utdanning

– I urolige tider er det ekstra viktig å investere i kunnskap og kompetanse, sa Randeberg.

Hun viste til bakteppet med krig i Europa, inflasjon og nylig oppblussing av konflikten i Midtøsten. Norge og verden er inne i en mer krevende tid enn på lenge. 

– Langsiktig forutsigbarhet i en urolig tid er derfor ekstra viktig. 

Akademikerne mener det viktigste er å investere i kunnskap og folk, gjennom satsing på forskning og utdanning.

– Vi ser i statsbudsjettet at regjeringen har gode intensjoner. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Randeberg gav regjeringen ros for å satse på grønn omstilling, gründere, innovasjon i helsesektoren og flere studieplasser på blant annet IKT og medisin. Men presiserte et det ikke på langt nær er nok hvis Norge skal henge med i den internasjonale konkurransen. 

– For å lykkes må ambisjonene for norsk forsking og høyere utdanning økes betraktelig. Vi kan ikke risikere utarming av en sektor som er ryggraden i kunnskapssamfunnet vårt. 

Randeberg uttrykte blant annet bekymring for realnedgangen i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, at midlene til grunnleggende forskning reduseres og endringer i finansieringssystemet i sektoren som tar fokus vekk fra forskning og svekker den viktige koblingen mellom utdanning og forskning. 

– Vi er bekymret for at det nye finansieringssystemet over tid vil gjøre at flere utdanningsinstitusjoner må satse mer på bachelorutdanning og mindre på masterutdanninger fordi det lønner seg mest. 

Studentene taper igjen

Akademikerne er også bekymret for studentenes økonomi.

– Som samfunn har vi ikke råd til at noen velger bort utdanning fordi studiestøtten ikke strekker til, sa Randeberg. 

En undersøkelse viser at andelen unge i alderen 15 – 25 år som planlegger å ta mer utdanning etter videregående opplæring har gått ned med 7 prosentpoeng de siste to årene. Akademikerne er bekymret for at stadig flere velger bort studier fordi de ikke har råd. 

Regjeringen foreslår kun prisjustering av studiestøtten neste år, det vil si 3,8 prosent. Akademikerne mener det er for lite, og at studiestøtten burde vært bundet til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer omtrent 40 000 kroner mer enn dagens studiestøtte på omtrent 138 000 kroner. 

Akademikerne er bekymret for at dagens utilstrekkelige studiestøtte skaper større forskjeller i samfunnet ved at det bare er de med mest fra før som tør å satse på å sette seg i gjeld for å ta en utdanning. 

– Sosial bakgrunn skal ikke være avgjørende for om du har råd til å studere, hverken i Norge eller i utlandet, avsluttet Randeberg.