Denne teksten ble først publisert på altinget​.no

Siden midten av 80-tallet har studiestøtten dekket de månedlige utgiftene til studentene, bortsett fra husleien. Det gjør den ikke lenger, viser tall fra Statens institutt for forbruksforsknings (Sifo) referansebudsjett sett opp mot studiestøtten. Det betyr at studentene har fått dårligere råd til tross for økende studiestøtte.

Studiestøtten ligger nå flere tusen kroner årlig under det Sifo regner som et nøkternt budsjett for studenter.

• I 1996 anslo Sifo at personer i studiealder trengte omtrent 55 000 kroner til faste utgifter i året. Studiestøtten var på 61 400 kroner. Da var det rundt 6400 kroner igjen til å dekke deler av husleien.
• Nå anslår Sifo at en student trenger nærmere 143 500 kroner årlig, mens studiestøtten er på litt under 138 000 kroner. Det vil si rundt 5500 kroner i minus før man en gang har tenkt på husleien. 

Verre enn noen gang

Studiestøtten var altfor lav allerede før inflasjonen skjøt i været. Nå er studentøkonomien dårligere enn noen gang. Det siste året har vi hørt om hvor dårlig det står til. Studenter som ikke alltid har råd til pålegg på brødskiven, som ikke klarer å slappe av fordi de bekymrer seg konstant over økonomien og mange prioriterer jobb foran studier for å få det til å gå rundt. 

Å få studiestøtten opp på et tilstrekkelig nivå er en av de viktigste sakene vi jobber for som interesseorganisasjon for høyt utdannede. Det burde være en av prioriteringene til høyere utdanningsminister Sandra Borch også. SV, som forhandler statsbudsjettet med regjeringen, bør også kjenne på ansvaret de har. Dagens ansvarlige politikere står i fare for å svikte de unge dersom de ikke sørger for at studiestøtten blir tilstrekkelig og forutsigbar.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at hele 7 prosentpoeng færre i alderen 15 – 25 ønsker å investere i høyere utdanning. Vi er bekymret for landets studenter og frykter at flere unge velger bort høyere utdanning fordi de ikke har råd.

Det er en grunnleggende verdi i vårt samfunn at alle skal ha like muligheter, uavhengig om de har foreldre med tykk lommebok eller ikke. Det er nettopp derfor Lånekassen ble opprettet. Nå må vi sørge for at den intensjonen ikke koker bort i inflasjon og politisk motvilje til å prioritere studentene. 

Vi trenger studentene

Å ta en utdanning er verken en privatsak eller en egotripp. Hver enkelt students innsats i utdanning kommer samfunnet til gode. Vi trenger leger, samfunnsvitere, psykologer, jurister, økonomer, lærere, veterinærer og mange, mange flere. Samfunnet går rett og slett ikke rundt uten. Norge er helt avhengig av at folk legger ned tid og ressurser for å få seg en utdanning. Derfor er det også samfunnets oppgave å legge til rette for at det er mulig for dem å gjøre det. 

Regjeringens forslag i statsbudsjettet for neste år gir en økning på 5240 kr i året eller 3,8 prosent. Dette monner ikke.

Akademikerne mener studiestøtten må heves til nærmere 180 000 kroner årlig, fra dagens i underkant av 140 000. Akademikerne mener også at støtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G). Da ville den blitt automatisk justert hvert år i trygdeoppgjøret etter pris- og lønnsvekst– og ikke vært gjenstand for forhandlinger i statsbudsjettet.

Det ville gitt studentene sårt tiltrengt stabilitet og forutsigbarhet slik at de kan senke skuldrene og konsentrere seg om studiene – og ikke bekymre seg over økonomien.