10. juni, 2021
– Oppdatert 02. august, 2021
Blogg
På tide med et distriktsarkitekturopprør
Arkitekturopprøret har stort sett handlet om Oslo, men arkitekturen i distriktene bør få mer oppmerksomhet.
Det mye omtalte arkitekturopprøret viser hvor stort engasjement folk har for omgivelsene rundt seg. Det har mye å si for hvordan vi trives på et sted. Hovedfokuset i opprøret har vært på Oslo. Det er med god grunn, men la oss også engasjeres mer over arkitekturen i Norges bygdesamfunn, avsides landbrukskommuner, sørlandsperler, drabantbyer og fiskevær.
Les hele innlegget på Arkitektnytt.
Et heldigitalt semester har gjort det mulig for meg å fullføre tredje året ved Arkitektur- og design høyskolen i Oslo fra hjembygda. Sauda, industristedet mellom fjord og fjell. Utfordringene til Sauda er en gjenganger blant Norges tettsteder. Bygda tappes for unge beboere, mens gruppen for 80 år+ vokser i demografitabellen. Gjennom kjøkkenvinduet ser jeg den blå flammen fra smelteverket, kvite topper og den områdeinndelte tettbebyggelsen i forgrunn.
Hvordan vil det være for deg og meg å bo her i fremtiden?
Digitaliseringen endrer
Digitaliseringen vil påvirke hvordan vi bygger. Arbeidslivet vil være endret også i tiden etter pandemien. Antall arbeidsplasser distrikts-Norge kan tilby har skutt til værs – og mulighetene er mer enn hjemmekontor. Det kan tilrettelegges med arbeidsfellesskap på tvers av kompetanser, eller fleksiløsninger hvor man har digitalt oppmøte halve uken. Gode løsninger på en ny arbeidssituasjon kan i bestefall styrke lokalsamfunn, gi økt folkeliv og bidra til kunnskapsutveksling og innovasjon.
En kjenning blant fanesakene på bygda er: «Få utflyttarane til å flytta heim igjen!». Akademikere representerer størst andel som forblir i storbyene. Hva skal til for at folk syns det er attraktivt å flytte til distriktene? Spennende problemstilling med flere svar. Dette vises i besvarelsene til arkitektur- og designkonkurransen, i Gnist-innovasjonsprogrammet, som arrangeres av DOGA. I år skal man bidra med å løse samfunnsutfordringer for kommunene Lund, Vang og Lebesby. Distrikts-Norge er herlig mangfoldig med ulike og komplekse utfordringer. På arkitektskolene kan man ta masterkurs hvor man fordyper seg i tettstedsutvikling.
Fremtidens arkitektur er forpliktet til bærekraftperspektivet. Kanskje henger det og bedre utnyttelse av småstedspotensialene tettere sammen enn man tror?
Folk har hatt en enorm dragning mot byene de siste tiårene, samtidig velger noen å forflytte seg tilbake til distriktene. Aftenposten dekket forleden en interessant sak om Steigen som i fjor hadde befolkningsvekstrekord. Man har snakket om smartbyer som løsningen på det meste. Nå høynes stillhet og fri-luft som den nye luksusen. Distriktene kan tilby en annen livsstil enn storbyene. Det handler om lavere tempo, boligpriser og umiddelbar nærhet til naturen. For å nevne noe.
Arkitekter i distriktene
Vi trenger flere lokale arkitekter. Arkitektkompetanse, i kombinasjon med kjennskap til kommunal forvaltning og dialog med innbyggerne, kan styrke prioritet av lokale referanser, stedstilpassing og byggeskikk. Identiteten og egenarten til de ulike stedene er viktig å beholde. I fremtiden blir det mer transformasjon og mindre nybygging. Å prosjektere i eksisterende bygningsmasse er en kompleks oppgave man etter 5‑årig arkitektstudiet får evne til. Denne kompetansen trenger også distriktene.
Nylig ble det annonsert at Oslo, Stavanger og Trondheim får egen byarkitekt etter Bergen-modellen. Nå bør tiden komme for at arkitektkompetanse sikres i alle kommuner, regjeringen har et uttalt mål om at den skal styrkes. I dag mangler flertallet av Norges 365 kommuner denne kompetansen og private aktører, med intensjon om å bygge for mest mulig med minst mulig, får for mye styring.
Men det er i ferd med å skje ting. Sakte, men sikkert vandrer noen dyktige arkitekter ut av Norges arkitektmekka, Oslo, til fordel for å starte opp på mindre tettsteder.
Distriktskontor som bidrar til positive ringvirkninger på lokalsamfunn. Et godt eksempel er kontoret VÅG på Ballstad i Lofoten. For tiden er de i gang med å gjøre et gammelt fiskebruk om til et kystkultursenter med moderne boliger i direkte tilknytning. Ballstadland skal igjen få liv og røre på kaiene. Med en miks av ulike aktiviteter og en god blanding av brukere og beboere, slik fiskeværet alltid har hatt. Et annet kontor av samme art er Stiv Kuling arkitekter, som holder til i Sogn og Lista. Og det finnes flere med dem.
Arkitektur som bidrar til bedre steder å bo
Man kan ha større påvirkningskraft som arkitekt på mindre steder, og prosjektprosessen går gjerne raskere da de involverte aktørene ofte sitter med flere hatter. Periferiens krevende konkurranse mot de store kontorene, er en kjent sak. Gitte Langlo, leder i Møre og Romsdal Arkitektforening, har oppfordret kommunene til å bedre legge til rette for lokale arkitekter til å delta i samfunnsbyggingen. Her må flere jobbe sammen for forbedring.
Er det et generasjonsskifte for hvordan arkitekter tenker? Kan dette inkludere en ny interesse for å ta fatt i lokale prosjekter og stedsutviklingen utenfor storbyene?
Vi må jobbe for å sikre også distriktene vakker, varig og velfungerende arkitektur. Vi må sikre bærekraftig estetikk i hele Norge.
Arkitektur som bidrar til bedre steder å bo. Potensialet er utvilsomt der. Klart det vil kreve et kollektivt og politisk stemningsskifte, men man kommer et langt stykke på vei med kompetansedyktige enkeltmennesker som har engasjement og lyst!
LES OGSÅ: