Onsdag la regjeringen frem forslag til neste års statsbudsjett. Regjeringen legger opp til en budsjettimpuls på 0,0 prosentpoeng. Det innebærer at budsjettet samlet sett er om lag nøytralt og i liten grad bidrar til å øke presset i norsk økonomi. 

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg mener regjeringen må prioritere utdanning og kompetanse tydeligere.

– Det er riktig å holde igjen når prisveksten og rentene fortsatt er høye, slik at man ikke bidrar til økt rente- og inflasjonspress. Men økonomisk ansvarlighet handler også om å prioritere det som styrker velferden og bidrar til omstilling på lengre sikt. Regjeringen burde satset tydeligere på forskning, høyere utdanning og kompetanse, sier Randeberg. 

En mangeårig kamp er vunnet: Studiestøtten festes til G 

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, G. Dette innebærer at den justeres automatisk opp hvert år. 

– Endelig knyttes studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Det gir studentene en forutsigbar økonomi og sikrer at studiestøtten ikke sakker akterut, sier Randeberg.

– Norge trenger mer kompetanse. Å feste studiestøtten til G er viktig for at alle skal ha råd til å studere, uavhengig av bakgrunn og økonomi. 

Regjeringen vil binde studiestøtten til 1,25 G. Akademikerne mener at støtten må trappes opp til minst 1,5 G, omtrent 205 000 kroner. 

– Vi er veldig glade for å ha nådd denne milepælen, men nivået er for lavt. Det må jekkes opp. Det er viktig at stortinget vedtar en forpliktende opptrappingsplan, sier Randeberg. 

Forskning avgjørende for omstilling 

Regjeringen foreslår et samlet forskningsbudsjett på 51,5 milliarder kroner. Korrigert for forventet pris- og lønnsvekst innebærer dette en reell nedgang i forskningsinnsats på 1,1 prosent. Som andel av BNP utgjør forskningsinnsatsen 0,88 prosent av BNP, 0,95 prosent hvis Skattefunn-ordningen inkluderes. 

– Forskning er avgjørende for norsk konkurransekraft, for å utvikle nye løsninger og for å sikre en bærekraftig velferdsstat. Skal Norge lykkes med omstillingen, må investeringene i forskning og utvikling styrkes over tid, sier Randeberg. 

Universitetene og høyskolene får svak vekst 

Regjeringen foreslår 50,3 milliarder til universitetene og høyskolene, en økning på 289, 6 millioner fra 2026 justert for prisvekst. Dette utgjør en realvekst på 0,6 prosent. 

Det er blant annet satsning på ingeniørutdanninger, livsvitenskap, kvanteteknologi, kjemiforskning, helseutdanninger og romforskning. Det er bra, men innebærer at økningen til utdanningsinstitusjonene spises opp av øremerkede prioriteringer. 

– Det er positivt med realvekst, men universitetene og høyskolene har fortsatt en presset økonomi og dette er ikke tilstrekkelig til å bygge opp kapasiteten og kvaliteten Norge trenger. Skal utdanningsinstitusjonene levere utdanning og forskning av høy kvalitet, trenger de forutsigbare rammer og rom til å prioritere faglig, sier Randeberg. 

Randeberg understreker at det er nødvendig med sterke universiteter og høyskoler for å møte arbeidslivets behov for kompetanse og forberede samfunnet på nye utfordringer. 

– Vi trenger et skikkelig løft på utdanning og forskning.