Akademikernes innspill til Stortingets behandling av Prop. 126 L (2022-2023) Lov om universiteter og høyskoler

Akademikerne vil understreke betydningen av å ha et regelverk som anerkjenner viktigheten av forskningsbasert utdanning, autonomi og akademisk frihet. Samfunnsutviklingen øker behovet for høykompetente ansatte. Gratisprinsippet spiller en viktig rolle for å sikre et arbeidsliv med økt norsk konkurransekraft, samtidig som det bidrar til sosial utjevning.

Vi har noen bemerkninger som kan oppsummeres i fire punkter

1) Det første gjelder § 2-6 Egenbetaling for statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits. Siden forslaget er nytt og vi ennå ikke kjenner konsekvensene fullt ut, mener vi det er mer hensiktsmessig å regulere dette i forskrift heller enn lov. Det vil gi langt større fleksibilitet til å tilpasse og justere reglene. Vi ber derfor komiteen vurdere å revidere lovteksten.

2) Det andre gjelder § 4-1 femte ledd, siste setning som sier at Nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd. Akademikerne mener at dette ansvaret må tilligge styret ved institusjonene, og at ønsket politisk utvikling må sikres i styringsdialogen heller enn ved å frata institusjonene sentrale deler av den institusjonelle autonomien. Vi støtter derfor ikke forslaget.

3) Det tredje jeg vil ta opp gjelder § 2-2 sjette ledd som gjelder Rett til og faglig ansvar for formidling. Vi støtter fullt ut retten til å drive faglig formidling, og at dette bør lovfestet. Men vi er skeptiske til samtidig å pålegge de ansatte et ansvar for – og dermed en plikt til – å drive formidling. Vi tror god ytringskultur bygges gjennom støttende lederskap og involvering av tillitsvalgte og ansatte, ikke ved at ansatte forpliktes til å uttale seg i offentligheten. Vi mener derfor det vil være klokt å begrense bestemmelsen til kun å gjelde retten til faglig formidling.

4) Det fjerde og siste gjelder midlertidige ansettelser. Andelen ansatte i midlertidige stillinger er som vi vet langt høyere i UH-sektoren enn i arbeidslivet ellers. Hovedutfordringen her er at en stor andel av forskningen er eksternt finansiert. Akademikerne mener lovforslaget bare i begrenset grad vil kunne avhjelpe sektorens utfordringer knyttet til midlertidighet, og vil understreke viktigheten at det jobbes videre med denne problemstillingen langs andre akser.

For videre utdypning, se det fullstendige høringsnotatet som er vedlagt.

Akademikernes innspill til forskningsmeldingen - Forskningsrådets rolle og funksjon

Innspillet inneholder blant annet våre perspektiver på NFRs forbedringsbehov, behov for omstilling og virkningene av forskningsrådsfinansiering.

Høring NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget

Les Akademikernes høringssvar

Klimautvalget 2050

Les Akademikernes høringssvar

NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

Les Akademikernes høringssvar.

Akademikernes innspill: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse

Akademikernes syn – oppsummert:

1. Akademikerne er positive til å lovfeste et krav til minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
2. Akademikerne er positive til å bruke antall årsverk og summen av driftsinntekter og finansinntekter som avgrensningskriterier, men tar ikke stilling til hvor tersklene konkret skal settes. Dette bør departementet utrede nærmere.
3. Akademikerne vil ikke avvise en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Vi savner imidlertid en grundigere vurdering av en slik ordning og hvilken rolle den bør ha, og mener at det bør utredes nærmere. Det er viktig at arbeidslivets parter inkluderes i dette arbeidet, herunder hvordan innretningen av en slik ordning i så fall bør være.
4. Når det gjelder antall styremedlemmer av hvert kjønn, ser vi mulighet for omgåelsesproblematikk der det er to styremedlemmer. Vi antar at dette i stor grad dreier seg om bedrifter med en/få aksjonærer og støtter likevel departementets vurdering.
5. Akademikerne understreker viktigheten av en helhetlig likestillingspolitikk. Familie- og velferdspolitiske grep som tredelt foreldrepermisjon, fedrekvote mv. har vært viktige tiltak for likestilling. Bedre velferdsrettigheter for gründere/selvstendig næringsdrivende har også hatt betydning for å redusere kjønnsforskjeller, men her gjenstår det fortsatt en del. Det er også behov for mer kunnskap om hva som kan øke kvinners rolle på eiersiden, og vi anmoder departementet om å ta initiativ til et slikt utredningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Akademikernes innspill- NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler

Akademikernes innspill oppsummert:

1. Akademikernes støtter overordnet utvalgets forslag om ny struktur, med en hovedkvote basert på karakterer fra videregående opplæring og en sekundærkvote basert på en form for opptaksprøve.
2. Akademikerne mener det i den nye strukturen skal være mulig for utdanningsinstitusjonene å stille nivåkrav (karakterkrav, f.eks. 4 i fellesfag matematikk)
3. Akademikerne støtter utvalget i at det fortsatt skal kunne settes innholdskrav (fagkrav/spesielle opptakskrav, f.eks. kombinasjon av gitte realfag) ved opptak til høyere utdanning.
4. Akademikerne mener at det fortsatt må være mulig å ta opp fag/forbedre karakterer fra videregående opplæring, men kun én-to ganger.
5. Akademikerne mener det fortsatt må være mulig å få realfags- og språkpoeng, men med en justering for å tilpasses den nye strukturen. For å unngå at elevene utsetter vanskelige fag til etter at de har oppnådd generell studiekompetanse (som utvalgets løsning legger opp til), gis realfags- og språkpoeng kun dersom disse fagene som en del av det ordinære skoleløpet, altså før generell studiekompetanse er oppnådd. Tilleggspoengene vil da fungere som en gevinst for å velge disse fagene som samtidig i stor grad vil kunne overkompensere risikoen for dårlige karakterer på det endelige karaktersnittet.
6. Akademikerne støtter at det innføres en opptakskvote basert på en form for standardisert opptaksprøve, men mener denne ikke er tilstrekkelig utredet av utvalget.
7. Akademikerne støtter at det innføres kjønnskvoter ved opptak til høyere utdanning.

Akademikernes innspill: NOU 2022: 13 Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole

Akademikerne støtter at de ulike ordningene bør koordineres bedre, at det må være et mål å forenkle søknadsprosessene og at det må åpnes for å planlegge over år. Men vi støtter ikke forslaget som helhet slik det er foreslått.

Akademikernes innspill- NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar. Personvernkommisjonens rapport.​

Akademikerne har noen generelle kommentarer knyttet personvern og koblingene mellom personvern og teknologi som diskuteres i utredningen, samt kommentarer knyttet til de konkrete forslagene til en nasjonal personvernpolitikk.

Akademikernes høringsinnspill: forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte

Akademikerne viser til departementets forslag om endring i forskrift om utdanningsstøtte. Akademikerne vil kun kommentere forslaget om å redusere stipendandelen ved dekning av skolepenger til utdanning utenfor Norden.