Siste høringssvar

  • ​​Høring om endring i arbeidsmiljøloven – forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr​

    20.12.2023

    Akademikerne støtter forslaget om å heve den øvre grensen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven (aml.) 18-10 første ledd første punktum. Det er viktig at gebyrgrensen for brudd på arbeidsmiljølovens regelverk settes til et nivå som gir et tydelig signal utad om at samfunnet tar lovbrudd på alvor, ikke minst i arbeidet for å bekjempe grov arbeidsmiljøkriminalitet.

    Når det gjelder forslaget om å legge arbeidsmiljølovens kommende konserndefinisjon til grunn ved beregning av konsernets årlige omsetning, er vi imidlertid svært skeptisk til denne delen av forslaget (forslaget til andre punktum i aml. § 18-10 første ledd).

    Slik vi ser det, vil forslaget kreve betydelige ressurser fra Arbeidstilsynets side for å beregne gebyrets størrelse. Ikke minst vil dette gjelde der virksomheten er en del av en virksomhetsstruktur utover de tradisjonelle konserntilfellene.  Opplysninger om selskapsrettslig struktur og omsetning i selskapene, må innhentes og vurderes av tilsynet før overtredelsesgebyrets størrelse kan beregnes. En slik prosess vil med all sannsynlighet kreve betydelige ressurser og påvirke saksbehandlingstidens lengde. Dette vil igjen begrense tilsynets og samfunnets behov for å kunne ilegge raske og effektive sanksjoner.

    Last ned høringssvaret
  • Høring - forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven

    19.12.2023

    Vi viser til mottatt høringsbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet den 16. november i år med forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Høringen har vært sendt våre medlemsorganisasjoner for eventuelle innspill.

    Akademikerne støtter departementets lovforslag om klargjøring av begrensningene i Diskrimineringsnemndas myndighetsområde. Vi støtter også lovforslagene for å sikre at arbeidstakerne som er omfattet av skipsarbeidsloven, får samme vern som arbeidstakere som har et arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven.

    Last ned høringssvaret
  • Akademikernes innspill til Stortingets behandling av Prop. 126 L (2022-2023) Lov om universiteter og høyskoler

    15.11.2023

    Akademikerne vil understreke betydningen av å ha et regelverk som anerkjenner viktigheten av forskningsbasert utdanning, autonomi og akademisk frihet. Samfunnsutviklingen øker behovet for høykompetente ansatte. Gratisprinsippet spiller en viktig rolle for å sikre et arbeidsliv med økt norsk konkurransekraft, samtidig som det bidrar til sosial utjevning.

    Vi har noen bemerkninger som kan oppsummeres i fire punkter

    1) Det første gjelder § 2-6 Egenbetaling for statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits. Siden forslaget er nytt og vi ennå ikke kjenner konsekvensene fullt ut, mener vi det er mer hensiktsmessig å regulere dette i forskrift heller enn lov. Det vil gi langt større fleksibilitet til å tilpasse og justere reglene. Vi ber derfor komiteen vurdere å revidere lovteksten.

    2) Det andre gjelder § 4-1 femte ledd, siste setning som sier at Nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd. Akademikerne mener at dette ansvaret må tilligge styret ved institusjonene, og at ønsket politisk utvikling må sikres i styringsdialogen heller enn ved å frata institusjonene sentrale deler av den institusjonelle autonomien. Vi støtter derfor ikke forslaget.

    3) Det tredje jeg vil ta opp gjelder § 2-2 sjette ledd som gjelder Rett til og faglig ansvar for formidling. Vi støtter fullt ut retten til å drive faglig formidling, og at dette bør lovfestet. Men vi er skeptiske til samtidig å pålegge de ansatte et ansvar for – og dermed en plikt til – å drive formidling. Vi tror god ytringskultur bygges gjennom støttende lederskap og involvering av tillitsvalgte og ansatte, ikke ved at ansatte forpliktes til å uttale seg i offentligheten. Vi mener derfor det vil være klokt å begrense bestemmelsen til kun å gjelde retten til faglig formidling.

    4) Det fjerde og siste gjelder midlertidige ansettelser. Andelen ansatte i midlertidige stillinger er som vi vet langt høyere i UH-sektoren enn i arbeidslivet ellers. Hovedutfordringen her er at en stor andel av forskningen er eksternt finansiert. Akademikerne mener lovforslaget bare i begrenset grad vil kunne avhjelpe sektorens utfordringer knyttet til midlertidighet, og vil understreke viktigheten at det jobbes videre med denne problemstillingen langs andre akser.

    For videre utdypning, se det fullstendige høringsnotatet som er vedlagt.

    Last ned høringssvaret
  • Akademikernes innspill til forskningsmeldingen - Forskningsrådets rolle og funksjon

    08.11.2023

    Innspillet inneholder blant annet våre perspektiver på NFRs forbedringsbehov, behov for omstilling og virkningene av forskningsrådsfinansiering.

    Last ned høringssvaret
  • Høring - Innleie fra bemanningsforetak - Forslag til lov- og forskriftsregulering av innleie til arrangement

    15.09.2023

    Akademikerne har levert et høringssvar om forslag til lov- og forskriftsregulering av innleie til arrangement. Høringssvaret kan leses i sin helhet her:

    Last ned høringssvaret
  • Akademikernes innspill: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse

    13.03.2023

    Akademikernes syn – oppsummert:

    1. Akademikerne er positive til å lovfeste et krav til minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
    2. Akademikerne er positive til å bruke antall årsverk og summen av driftsinntekter og finansinntekter som avgrensningskriterier, men tar ikke stilling til hvor tersklene konkret skal settes. Dette bør departementet utrede nærmere.
    3. Akademikerne vil ikke avvise en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Vi savner imidlertid en grundigere vurdering av en slik ordning og hvilken rolle den bør ha, og mener at det bør utredes nærmere. Det er viktig at arbeidslivets parter inkluderes i dette arbeidet, herunder hvordan innretningen av en slik ordning i så fall bør være.
    4. Når det gjelder antall styremedlemmer av hvert kjønn, ser vi mulighet for omgåelsesproblematikk der det er to styremedlemmer. Vi antar at dette i stor grad dreier seg om bedrifter med en/få aksjonærer og støtter likevel departementets vurdering.
    5. Akademikerne understreker viktigheten av en helhetlig likestillingspolitikk. Familie- og velferdspolitiske grep som tredelt foreldrepermisjon, fedrekvote mv. har vært viktige tiltak for likestilling. Bedre velferdsrettigheter for gründere/selvstendig næringsdrivende har også hatt betydning for å redusere kjønnsforskjeller, men her gjenstår det fortsatt en del. Det er også behov for mer kunnskap om hva som kan øke kvinners rolle på eiersiden, og vi anmoder departementet om å ta initiativ til et slikt utredningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.