Siste høringssvar
Høring om forslag til lov om gjennomføring av ELA-forordningen
26.06.2024Les hele høringssvaret her:
Last ned høringssvaretInnspill til arbeidet med stortingsmelding om forskningssystemet
13.05.2024Les hele høringssvaret her:
Last ned høringssvaretHøringsinnspill til forslag om forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger
22.04.2024Lese hele høringsinnspillet her
Last ned høringssvaretAkademikernes innspill til stortingsmelding om grundere og oppstartsbedrifter
15.03.2024Akademikerne har spilt inn til stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Høringssvaret kan leses i sin helhet her.
Last ned høringssvaretHøring om endring i arbeidsmiljøloven – forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr
20.12.2023Akademikerne støtter forslaget om å heve den øvre grensen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven (aml.) 18-10 første ledd første punktum. Det er viktig at gebyrgrensen for brudd på arbeidsmiljølovens regelverk settes til et nivå som gir et tydelig signal utad om at samfunnet tar lovbrudd på alvor, ikke minst i arbeidet for å bekjempe grov arbeidsmiljøkriminalitet.
Når det gjelder forslaget om å legge arbeidsmiljølovens kommende konserndefinisjon til grunn ved beregning av konsernets årlige omsetning, er vi imidlertid svært skeptisk til denne delen av forslaget (forslaget til andre punktum i aml. § 18-10 første ledd).
Slik vi ser det, vil forslaget kreve betydelige ressurser fra Arbeidstilsynets side for å beregne gebyrets størrelse. Ikke minst vil dette gjelde der virksomheten er en del av en virksomhetsstruktur utover de tradisjonelle konserntilfellene. Opplysninger om selskapsrettslig struktur og omsetning i selskapene, må innhentes og vurderes av tilsynet før overtredelsesgebyrets størrelse kan beregnes. En slik prosess vil med all sannsynlighet kreve betydelige ressurser og påvirke saksbehandlingstidens lengde. Dette vil igjen begrense tilsynets og samfunnets behov for å kunne ilegge raske og effektive sanksjoner.
Last ned høringssvaretHøring - forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven
19.12.2023Vi viser til mottatt høringsbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet den 16. november i år med forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Høringen har vært sendt våre medlemsorganisasjoner for eventuelle innspill.
Akademikerne støtter departementets lovforslag om klargjøring av begrensningene i Diskrimineringsnemndas myndighetsområde. Vi støtter også lovforslagene for å sikre at arbeidstakerne som er omfattet av skipsarbeidsloven, får samme vern som arbeidstakere som har et arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven.
Last ned høringssvaretHøringsinnspill fra Akademikerne: Forslag til endringer i lov om utdanningsstøtte - rentebelastining
14.12.2023Akademikernes høringsinnspill kan leses her
Last ned høringssvaretAkademikernes innspill til Stortingets behandling av Prop. 126 L (2022-2023) Lov om universiteter og høyskoler
15.11.2023Akademikerne vil understreke betydningen av å ha et regelverk som anerkjenner viktigheten av forskningsbasert utdanning, autonomi og akademisk frihet. Samfunnsutviklingen øker behovet for høykompetente ansatte. Gratisprinsippet spiller en viktig rolle for å sikre et arbeidsliv med økt norsk konkurransekraft, samtidig som det bidrar til sosial utjevning.
Vi har noen bemerkninger som kan oppsummeres i fire punkter
1) Det første gjelder § 2-6 Egenbetaling for statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits. Siden forslaget er nytt og vi ennå ikke kjenner konsekvensene fullt ut, mener vi det er mer hensiktsmessig å regulere dette i forskrift heller enn lov. Det vil gi langt større fleksibilitet til å tilpasse og justere reglene. Vi ber derfor komiteen vurdere å revidere lovteksten.
2) Det andre gjelder § 4-1 femte ledd, siste setning som sier at Nedleggelse av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd. Akademikerne mener at dette ansvaret må tilligge styret ved institusjonene, og at ønsket politisk utvikling må sikres i styringsdialogen heller enn ved å frata institusjonene sentrale deler av den institusjonelle autonomien. Vi støtter derfor ikke forslaget.
3) Det tredje jeg vil ta opp gjelder § 2-2 sjette ledd som gjelder Rett til og faglig ansvar for formidling. Vi støtter fullt ut retten til å drive faglig formidling, og at dette bør lovfestet. Men vi er skeptiske til samtidig å pålegge de ansatte et ansvar for – og dermed en plikt til – å drive formidling. Vi tror god ytringskultur bygges gjennom støttende lederskap og involvering av tillitsvalgte og ansatte, ikke ved at ansatte forpliktes til å uttale seg i offentligheten. Vi mener derfor det vil være klokt å begrense bestemmelsen til kun å gjelde retten til faglig formidling.
4) Det fjerde og siste gjelder midlertidige ansettelser. Andelen ansatte i midlertidige stillinger er som vi vet langt høyere i UH-sektoren enn i arbeidslivet ellers. Hovedutfordringen her er at en stor andel av forskningen er eksternt finansiert. Akademikerne mener lovforslaget bare i begrenset grad vil kunne avhjelpe sektorens utfordringer knyttet til midlertidighet, og vil understreke viktigheten at det jobbes videre med denne problemstillingen langs andre akser.
For videre utdypning, se det fullstendige høringsnotatet som er vedlagt.
Last ned høringssvaretAkademikernes innspill til forskningsmeldingen - Forskningsrådets rolle og funksjon
08.11.2023Innspillet inneholder blant annet våre perspektiver på NFRs forbedringsbehov, behov for omstilling og virkningene av forskningsrådsfinansiering.
Last ned høringssvaret