Ny rapport: Studentenes kjøpekraft er blitt dårligere

Studiestøtten dekker bare 77 prosent av et nøkternt studentbudsjett i Oslo. På landsbasis er tallet 85 prosent. Det betyr at studentene har en langt svakere kjøpekraft enn for 20 år siden. En studiestøtte på 1,5 G hadde nesten lukket gapet. 

De siste årene har Stortinget gitt studentene et betydelig økonomisk løft. Fra 2023 til 2025 økte studiestøtten fra 137 907 til 166 859 kroner. Det har bedret studentenes økonomi, men støtten er fortsatt langt fra tilstrekkelig til å dekke nødvendige utgifter. 

Det viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne. 

Rapporten tar utgangspunkt i et nøkternt budsjett basert på SIFOs referansebudsjett og gjennomsnittlige leiekostnader. Utgifter til blant annet uteliv, alkohol og reiser er ikke inkludert. 

For en student som deler en toroms med en annen student, dekker studiestøtten i 2025:

• 85 prosent av nødvendige utgifter på landsbasis

• 77 prosent av nødvendige utgifter i Oslo og Bærum

I 2002 var de tilsvarende tallene henholdsvis 94 og 87 prosent. Til tross for oppgangen de siste to årene, har studiestøtten dermed fortsatt betydelig lavere kjøpekraft enn for litt over 20 år siden.

I 2024 var tilsvarende tall 82 prosent på landsbasis, og 74 prosent. 

Må jobbe for å dekke helt nødvendige utgifter

På landsbasis mangler en student i dette eksempelet 22 500 kroner i året, tilsvarende rundt 1 900 kroner i måneden, for å dekke et nøkternt budsjett. 

I Oslo og Bærum er det årlige gapet nær 41 900 kroner per student, eller rundt 3 500 kroner i måneden. 

Dette kommer altså før studenten har brukt penger på uteliv, feriereiser eller andre utgifter som ikke inngår i referansebudsjettet. I 2002 var det beregnede behovet henholdsvis 1,2 og 2,8 arbeidstimer i uken. 

Husleien har løpt fra studiestøtten

Rapporten viser at det særlig er boutgiftene som har svekket studentenes økonomi. 

Fra 2002 til 2025 økte studiestøtten i gjennomsnitt med 3,2 prosent i året. Bokostnadene økte samtidig med mellom 5,2 og 5,9 prosent årlig i beregningene for landet samlet og mellom 5,0 og 5,6 prosent i Oslo, avhengig av boligtype. 

Studentenes økonomi rammes særlig hardt fordi bolig og mat utgjør en større del av budsjettet deres enn for gjennomsnittshusholdningen. I Teknas studentundersøkelse svarte 78 prosent at mer enn halvparten av studiestøtten gikk til husleie. Bolig, lys og brensel utgjorde til sammenligning rundt en fjerdedel av konsumprisindeksen. 

1,5 G ville nesten ha lukket gapet

Stortinget har vedtatt at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, men nivået er ennå ikke fastsatt. Akademikerne mener studiestøtten bør utgjøre 1,5 G. 

Rapportens beregninger viser at en støtte på 1,5 G nesten ville ha lukket gapet som har oppstått siden 2002. 

For en student som deler en toroms, ville 1,5 G i 2025 ha dekket: 

• 98 prosent av det nøkterne budsjettet på landsbasis, mot 85 prosent med faktisk studiestøtte 

• 88 prosent i Oslo og Bærum, mot 77 prosent med faktisk studiestøtte 

Dekningen ville dermed vært omtrent tilbake på nivået fra 2002.