Mottaker: Justis- og beredskapsdepartementet
Mottakers saksnr.: 17/1131
Tema: Arbeidsliv ,
Høringen svarer på: Høring - NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring
Dato for vårt høringssvar: 16. juni, 2017

Høringsuttalelse – NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

Akademikerne er enig i at det må legges større vekt på utdanning og kvalifisering som ledd i en langsiktig integrasjonsstrategi.
Kompetanse og sysselsetting er nøkkelen til god integrering. Integrering av innvandrere vil i økende grad bli avgjørende også
for samfunnets sosiale og politiske stabilitet, ikke bare for det økonomiske fundamentet.

Akademikerne er enig i at det må legges større vekt på utdanning og kvalifisering som ledd i en langsiktig integrasjonsstrategi. Kompetanse og sysselsetting er nøkkelen til god integrering. Integrering av innvandrere vil i økende grad bli avgjørende også for samfunnets sosiale og politiske stabilitet, ikke bare for det økonomiske fundamentet.

Kompetanse er hovedsporet for å få flyktninger inn i arbeid

Det norske arbeidsmarkedet stiller høye krav til kompetanse. Kvalifisering må være hovedgrepet for å få flere flyktninger inn i arbeid. Dette gjelder både formell utdanning, språkkunnskaper, annen kompetanse og yrkeskvalifikasjoner. Kjennskap til norsk språk er en viktig nøkkel inn i samfunns- og arbeidsliv. Språkopplæring og integreringsarbeidet må derfor komme raskt i gang. Opplæring må tilpasses den enkeltes kompetanse og muligheter i større grad enn i dag.

Akademikerne vil også påpeke betydningen av rask integrering for barn og unge. Det betyr mye for videre deltakelse i utdanningssystemet og senere arbeidslivet. Vi støtter utvalget i at barn og unge i mottak raskt må komme inn i det ordinære tilbudet i barnehage og skole.

Vi må ta i bruk innvandrernes kompetanse
Norge har på langt nær lyktes i å ta i bruk innvandreres kompetanse. Akademikerne mener godkjenningsordningene for utdanning fra utlandet bør være mer effektive. Krav til autorisasjon og godkjenning skal ikke senkes, men det må settes inn mer ressurser på informasjon, koordinering og effektiv saksbehandling for utdanning tatt i utlandet. Det er behov for et bedre system for å vurdere utenlandsk utdanning og hjelpe innvandrere videre mot en utdanning godkjent i Norge.

Akademikerne deler utvalgets vurdering av at myndighetene bør sørge for at det finnes kompletterende utdanningstilbud for å supplere utdanning fra utlandet, der det er vurdert at dette lar seg gjøre. Utdanningsinstitusjonene må bli flinkere til å utvikle tilbud til de som trenger supplerende utdanning. Autorisasjonsordninger for utenlandsk utdanning bidrar til å sikre at de kvalifikasjoner som kreves i Norge for å utøve et yrke er på plass.

Arbeidslivet er en sentral integreringsarena
Akademikerne støtter utvalget i at myndighetene bør vurdere å øke bruken av lønnstilskudd. Utvidet bruk av lønnstilskudd vil være et viktig bidrag til rask integrering i arbeidslivet. Arbeidslivet er en av de viktigste faktorene for god integrering. Å delta i arbeidslivet er nært knyttet til det å føle seg som en del av storsamfunnet. Å bidra og heve lønn i stedet for å motta ytelse, å være en del av et profesjonelt fellesskap og av det uformelle kollegiale felleskapet, er identitetsskapende. Akademikerne mener at arbeidslivsrettet kvalifisering må inn i introduksjonsprogrammet tidligere, og rask kartlegging av flyktningers kompetanse er en forutsetning for effektive og tilpassede integreringsløp.

Helsetilbud
Utvalget skriver at helsetilstand påvirker mulighetene for samfunnsdeltakelse, og videre at personer med flyktningebakgrunn og i noen grad personer med innvandrerbakgrunn, har gjennomgående dårligere psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Utover dette er helsetilbudet til flyktninger og betydningen av dette for å sikre samfunnsdeltakelse ikke videre behandlet av utvalget.

Akademikerne mener at kommunene må settes i stand til å gi god oppfølging til flyktninger, og opparbeide seg kunnskap om traumatiserte flyktninger som sikrer riktig tiltak og behandling. Flyktningbarn utgjør en særlig risikogruppe for psykososiale problemer. Det er derfor viktig å øke og styrke kompetansen ved helsestasjoner, skolehelsetjenesten og samarbeidet med fastleger og psykologer. Det er viktig at helsepersonell har kompetanse i å ivareta disse barna på en god måte.

Det har også vist seg at tannhelse er et undervurdert problem. Mange flyktninger har behov for akutt tannbehandling. Tannhelse må derfor være en del av den samlede oppfølgingen av flyktninger.

Med vennlig hilsen
Akademikerne


Anne Folkvord
Organisasjonssjef