Barnefamilieutvalget har presentert grundige vurderinger av komplekse problemstillinger. Utvalget har lagt vekt på at ordninger som støtter opp om foreldres yrkesaktivitet videreføres og forbedres, og ordninger som trygger og gir forutsigbare inntekter til de som ikke kan jobbe, må videreutvikles. En rekke av forslagene fra utvalget er i tråd med Akademikernes politikk. Vi kan derfor slutte oss til mange av anbefalingene, slik som avvikling av kontantstøtten, individuelle rettigheter foreldrene og forenkling av regelverk. Under vil vi presentere våre hovedsynspunkter på utvalgets forslag, og deretter kommentere nærmere på de foreslåtte endringene i foreldrepengeordningen og endringer i barnetrygden/barnehage-betaling.

Akademikernes hovedsynspunkter til Barnefamilieutvalgets rapport:
• Akademikerne støtter forslaget om individuelle rettigheter i foreldrepengeordningen, uavhengig av kjønn.
• Akademikerne støtter en innføring av en løpende minsteytelse på 2G til alle foreldre, uavhengig av opptjening. Akademikerne mener en slik ordning bør evalueres.
• Akademikerne mener det ikke er tilstrekkelig utredet hvordan forslaget om å erstatte Lånekassens foreldre- og forsørgerstipend med minsteytelsen ivaretar studenter med barn.
• Akademikerne ser på en likedeling av foreldrepermisjonen som et mål i seg selv, men mener at å lovfeste en todeling av foreldrepermisjonen vil i for stor grad begrense barnefamilienes frihet til å disponere deler av foreldrepermisjonen selv.
• Akademikerne støtter mindretallets forslag om delvis foreldrebetaling med styrket moderasjonsordning i barnehagene, og en universell, forsterket barnetrygd.
• Selvstendig næringsdrivende, og andre med atypiske tilknytningsformer til arbeidsmarkedet, må få samme rettigheter som andre foreldre ved utformingen av regelverket.
• Akademikerne støtter utredning av gratis SFO og standardisering av tilbudet.
• Akademikerne støtter utvalgets forslag om at kontantstøtten avvikles. Kontantstøtten fremmer hverken arbeidslinja eller likestilling.
• Forslaget om avvikling av skattefordelene til foreldrene og stønader til enslige foreldre må ses i lys av utformingen på øvrige ytelser. Akademikerne legger til grunn at det ikke gjøres endringer i disse ytelsene uten at endringer i foreldrepengeordningen og barnehage/barnetrygd kommer på plass.
• Eventuelle endringer i barnetilleggene i trygdeytelsene bør utredes bedre. Dette er et komplekst område. En grundigere gjennomgang må gjøres før det eventuelt foreslås endringer i barnetilleggene.

Foreldrepengeordningen
En del av de utfordringene vi står overfor med hensyn til likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet kan knyttes til svangerskap, fødsels- og foreldrepermisjon. Regelverk, praksis/adferd og holdninger får ulike utslag for menn og kvinner, og gir uønskede kjønnsforskjeller. Akademikerne støtter utvalgets forslag til en ny foreldrepengeordning ved fødsel og adopsjon med individuelle rettigheter for alle foreldre. Selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger er en nødvendig rettighet for å likestille foreldreskapet, uavhengig av kjønn. Akademikerne har lenge etterlyst regelendringer på dette området.

Akademikerne har vært en pådriver for en reell tredeling av foreldrepermisjonen, med en obligatorisk del for hver av foreldrene. Å innføre en todeling av foreldrepermisjonen vil likestillingspolitisk ha stor effekt, men betyr en innstramming i barnefamilienes frihet til å disponere deler av foreldrepermisjonen selv. En todeling av foreldrepermisjonen vil kreve en mer fleksibel adgang til å gjøre unntak i fordelingen av permisjonstiden, selv om utvalget mener det bør være strengere enn i dag. Unntaksordninger krever økt byråkrati, og Akademikerne mener fleksibiliteten bør ligge til grunn i utgangspunktet. Ulike livssituasjoner vil kreve at det er rom for fleksibilitet. Akademikerne er for en mest mulig lik deling av foreldrepermisjonen. Å lovfeste en todeling uten særlig fleksibilitet vil likevel være å legge for sterke føringer på barnefamiliene. Ved en reell tredeling av foreldrepermisjonen bør den fleksible delen i størst mulig grad deles mellom foreldrene, og vi støtter tiltak som kan stimulere til dette.

Minsteytelsen vil gi høyere støtte enn engangsstønaden for de som ikke har opptjent foreldrepenger, og gir inntektssikring til barnefamiliene den første tiden. Den løpende minsteytelsen kan dog svekke arbeidsinsentivene. I prinsippet mener Akademikerne at arbeidslinja skal understøttes, men ser at det er gode argumenter for å gi bedre inntektssikringen til barnefamiliene den første tiden. Akademikerne støtter forslaget om at engangsstønaden erstattes med en løpende minsteytelse på 2G, for de som ikke har opptjent foreldrepenger (individuell rettighet). Akademikerne mener ordningen bør evalueres, for å vurdere hvordan den økte overføringen slår ut på arbeidsinsentivene.

Videre mener Akademikerne at forslaget om å erstatte Lånekassens foreldre- og forsørgerstipend med minsteytelsen, ikke er tilstrekkelig utredet. Det er uklart hvordan forslaget vil slå ut økonomisk for studenter med barn. Akademikerne mener forslaget må utredes bedre, med beregninger for hvordan minsteytelsen og en samordning mellom Lånekassen og NAV til erstatning for dagens ordning slår ut. Studenter med barn må ikke kommer dårligere ut enn i dag. Hvis det gjøres endringer i regelverket for studenter med barn må regelverket være enkelt og oversiktlig, og gi en inntektssikring. Ved utvikling av et ev. nytt regelverk ønsker vi å være i dialog med departementet.

Barnehage og barnetrygd
Akademikerne mener at felles goder og universelle ordninger bør være en målsetting. Akademikerne støtter mindretallets forslag om delvis foreldrebetaling med styrket moderasjonsordning i barnehagene, og en universell, forsterket barnetrygd. En målrettet barnetrygd reduserer barnefattigdom, men svekker arbeidsinsentivene. Ved å beholde en universell, forsterket barnetrygd med en forsiktig målretting gjennom å gjøre barnetrygden om til skattbar inntekt, vil arbeidsinsentivene være større enn ved en inntektsprøvd ordning. Samtidig ivaretas barnetrygdens legitimitet, da universelle ordninger har høyere legitimitet enn målrettede. En forsterket moderasjonsordning i barnehagene vil ivareta familiene med lavinntekt.

På sikt mener vi gratis barnehage bør være et mål. Gratis barnehage vil styrke barnehagen som fellesinstitusjon og som et sosialt utjevnende tiltak, og som en viktig arena for integrering og språkopplæring.

I tilbudet til barnefamilier, og som en forlengelse av heldagsskolen, bør gratis SFO og standardisering av tilbudet utredes nærmere. Barnehage, SFO og grunnskole bør ses i sammenheng som fellesinstitusjoner og et universelt tilbud til barnefamiliene.

Med vennlig hilsen
Akademikerne
Grethe Lunde
rådgiver