Vi viser til departementets henvendelse datert 16. desember 2015 om forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Departementet ber om synspunkter på hovedmodell og enkeltelementer i forslaget.

Akademikernes synspunkt kan oppsummeres slik:

• Akademikerne er i all hovedsak positiv til forslaget til nytt inntektssystem og støtter at systemet må legge til rette for kommuner som ønsker å slå seg sammen.
• Justeringer i inntektssystemet må balanseres i forhold til kommunenes reelle evne til å ta beslutning om sammenslåing eller ei.

Betydningen av kommunenivået

Norges velferd skapes og forvaltes i kommunene. Akademikerne støtter en kommunereform som sikrer innbyggerne kvalitativt gode tjenester og ivaretar demokrati og rettssikkerhet. Kommunene har en viktig rolle som samfunnsutvikler som skal bidra til innovasjon og være «fremtidslaboratorium». Større enheter enn det flertallet av norske kommuner utgjør i dag vil gi bedre og mer robuste fagmiljøer, mer innovasjon og en bedre koordinering av tjeneste- og velferdsproduksjonen. Kommunereformen må også sikre at samfunnet tilrettelegger for det produktivitets- og verdiskapingspotensialet som ligger i byvekst. Kommunesammenslåinger må vurderes og brukes som et middel for bedre tjenester og økt vekst og velferd, ikke som et mål i seg selv. Endringer i kommunestrukturen må gjøre kommunene bedre i stand til å:

• Utøve sin rolle som fremtidslaboratorium og samfunnsutvikler, bidra til innovasjon
  
• Produsere kvalitativt gode, lovpålagte tjenester for sine innbyggere uten interkommunalt samarbeid, og opptre som kompetent innkjøper og bestiller av tjenester
  

• Rekruttere og beholde verdifull kompetanse
  

Den viktigste nøkkelen for å oppnå dette er å etablere faglig kompetente fagmiljø og tverrfaglige samarbeid.


Incentiv for endring

Det er en viktig målsetting at beslutning om sammenslåing av kommuner tas på lokalt nivå, basert på de lokale forhold og forutsetninger knyttet opp til kommunens nåværende og fremtidige evne til å levere på de tre kriteriene nevnt over. Innretning og beregning av tilskudd må ikke bli et økonomisk motargument der en sammenslåing er til kommunens beste for å sikre kvalitet, rekruttering og samfunnsutvikling. Kommuner må ikke risikere å tape økonomisk på å slå seg sammen. Akademikerne støtter departementets vurderinger om å ivareta tilskudd i en overgangsperiode for kommuner som risikerer dette etter nåværende system. Akademikerne støtter også departementets innretning av økonomiske incentivordninger for kommuner som vedtar sammenslåing innen gitt tidsfrist.

Vi har noen betenkeligheter i forhold til de skisserte endringene i kompensasjon for smådriftsulemper. Et slikt pressmiddel i dagens situasjon er så sterkt at det potensielt kan utfordre den lokale muligheten til frivillighet i sammenslåingsprosessene. Justeringer i inntektssystemet må etter vår mening balanseres mot kommunens reelle evne til å ta beslutningen om å stå alene, både der kommunen selv ønsker det og der det er nabokommunen(e) som ikke ønsker sammenslåing. Det skisseres ikke tydelig i høringsnotatet hvilket tidsperspektiv departementet ser for seg på å justere tilskuddene. Kommunens økonomiske handlingsrom er et resultat av inntektssystemet og regler for kostnadsdekning (kostnadsnøkler). Det er derfor viktig at dette sees i sammenheng og ikke isolert og at det samlet sett skapes best mulig økonomisk forutsigbarhet for kommunene. Dersom det gjøres endringer må det skje gradvis over tid, slik at kommunene får anledning til å tilpasse seg en endret økonomisk situasjon og vurdere sine alternativer ut fra en mer helhetlig tilnærming. Det må også vurderes om den samme beregningsformel kan benyttes der en kommune ønsker å slå seg sammen med nabokommunen(e), men der nabokommunen(e) ikke ønsker dette.



Med vennlig hilsen
Akademikerne


Nina Sverdrup Svendsen
Utredningssjef