Akademikerne mener det er uheldig at forskriftsforslaget kommer på høring før selve loven er vedtatt. Dette gjør det vanskelig å se helheten i regelverket, og høringssvaret vil nødvendigvis måtte basere seg på en forutsetning om hvordan lovbestemmelsene vil se ut.

Akademikerne vil bemerke at man rent lovteknisk bør være varsom med omfattende forskriftsreguleringer. Temaer som er viktige og sentrale bør stå i loven direkte, slik at det blir lett tilgjengelig for brukerne av lovverket. Forskriftsfesting bør kun være et supplement som presiserer lovens utgangspunkter. Det er i tillegg viktig at forskriftsfestede unntak fra lovens hovedregler, ikke blir for omfattende slik at forskriften i realiteten uthuler formålet med lovreglene.

Akademikerne er i tillegg skeptisk til de stadige henvisningene til særpreget ved staten. Det er riktig at staten har noen kjennetegn ved seg som ikke andre virksomheter har, ved at staten for eksempel utøver forvaltningsmyndighet. Men, når det kommer til spørsmål knyttet til ansettelser, oppsigelser og rent arbeidsrettslige forhold, kan vi ikke se at staten har et slikt særpreg som tilsier ulike bestemmelser og meningsinnhold, sett i forhold til offentlig sektor for øvrig eller privat sektor.

Akademikerne har følgende kommentarer til den foreslåtte forskriften:


Forskriftens § 3 – arbeidstakere som delvis unntas fra loven

• Eksternt finansierte

Departementet foreslår i bestemmelsens annet ledd, en videreføring av unntaket i gjeldende forskrift knyttet til ansatte som skal utføre oppdrag som er eksternt finansiert. For disse arbeidstakerne skal det kunne gjøres unntak fra bestemmelsene i loven §§ 3-7. Disse bestemmelsene i loven regulerer kravene til ansettelsesprosess, blant annet kvalifikasjonsprinsippet, kravet til utlysning osv.

I sitt høringsbrev peker departementet på at det må foreligge en viss avstand mellom den som finansierer og den som ansetter for at finansieringen skal kunne kalles ekstern. Blant annet pekes på at oppdragsfinansiering via eget fagdepartement ikke anses som ekstern finansiering, men at overføring fra et annet departement vil kunne bli vurdert som ekstern finansiering. Akademikerne setter spørsmålstegn ved om en slik oppdeling er hensiktsmessig. Vi har en viss forståelse for at man kan unnta fra bestemmelsene om ansettelse når finansiering komme fra en virksomhet i privat sektor. Vi er imidlertid kritiske til at det åpnes for et slikt unntak når finansieringen kommer fra et annet departement. En slik ordning kan legge til rette for innretning i budsjettprosessen – og igjen medføre midlertidighet.

Vi ser heller ikke hvorfor det er behov for å gjøre unntak fra § 7 i lovutkastet. § 7 er jo i seg selv en unntaksbestemmelse som gjør unntak fra §§ 3-6?

I tillegg vil vi påpeke at vi ikke er enige i premisset som legges i høringsnotatet, om at ansatte som skal utføre eksternt finansierte midler, per definisjon er midlertidig ansatt. Akademikerne minner om at tjenestemannslovutvalget spesifikt fikk et utvidet mandat om å blant annet komme med forslag som kan bidra til å redusere antallet midlertidige ansettelser. Det er ikke særpreg ved staten å ha tidsavgrensede prosjekter og ekstern finansiering.

• Tiltaksdeltaker med lønnstilskudd

Akademikerne mener det er positivt med tiltak for ansatte med nedsatt arbeidsevne. Rent lovteknisk er det likevel uheldig at det kun står i høringsnotatet til forskriften at det legges til grunn at denne gruppen arbeidstakere skal omfattes av den generelle bestemmelsen i aml § 14-9. En slik henvisning bør inn i forskriften for å tydeliggjøre rettstilstanden, og gjøre gjeldende rett lett tilgjengelig for brukerne.

Forskriftens § 5 – åremålsstillinger og utdanningsstillinger

Akademikerne har ingen særskilte innvendinger til denne bestemmelsen. Vi imøteser imidlertid en bredere vurdering av bruken av åremålsstillinger generelt sett – også for eksempelvis utdannings- og høgskolesektoren.

Akademikerne støtter for øvrig departementets forslag om at gjeldende forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav D, som fastslår at turnuskandidater og underordnede leger regnes som utdanningsstillinger, ikke videreføres. Akademikerne deler departementets vurdering om at det ikke er behov for å videreføre særlige bestemmelser for disse stillingene etter etableringen av helseforetakene.


Forskriftens § 6 – regler om annen passende stilling

Akademikerne er skeptiske til å forskriftsfeste detaljerte regler om hva som skal regnes for og hva som ikke skal regnes for «annen passende stilling». En slik forskriftsfesting er med på å begrense domstolenes prøvelsesrett i saker på statens område. I forslag til ny lov om statens ansatte, harmoniseres lovverket langt på vei med de regler som gjelder for øvrig arbeidsliv, og som er lovfestet i arbeidsmiljøloven. Lovforslaget § 19, innebærer langt på vei en tekstlig harmonisering til arbeidsmiljøloven § 15-7. Også på dette området, har departementet i lovproposisjonen uttalt at meningsinnholdet må tilpasses statens særpreg. Akademikerne er imidlertid opptatt av at statens særpreg ikke benyttes til å tolke denne bestemmelsen utvidende, dvs. slik at situasjonen og rettighetene til ansatte i statlig sektor blir for ulik ansatte i øvrig arbeidsliv. Man må begrense seg til det særpreget som er nødvendig å regulere – eksempelvis slik som at embeter utnevnes i statsråd og det dermed ikke er slik at man kan få tilbud om en embetsstilling som «passende stilling».

Forskriftsbestemmelsene er i tillegg høyst skjønnsmessig og uklar, eksempelvis § 6 bokstav f) «stilling som er høyere (rangert)…….» og bokstav g) «stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling» mener vi disse bestemmelsen i praksis vil kunne åpne for misbruk. Den er i tillegg å anse for en innsnevring i forhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser, særlig knyttet til oppsigelse grunnet virksomhetens forhold. Formålet må være å sikre arbeidstaker et arbeid for å tjene til livets opphold. Begrepet «passende stilling» må derfor tolkes utvidende og ikke innskrenkende.

Akademikerne mener forskriftens § 6 må utgå i sin helhet. Dette innebærer at også lovutkastet §§ 19 3. ledd, 20 3. ledd og 27 3. ledd som hjemler for forskriftsfesting må strykes.


Forskriftens § 7 – fortrinnsrett

Også i utkastet til § 7 annet ledd, gis en detaljert oppregning av hva som skal anses som «passende stilling». I oppretningen gjentas de skjønnsmessige punktene som nevnt ovenfor – her i bokstavene h) og i).

Som nevnt ovenfor, er en slik oppregning uheldig, og må utgå.

I tillegg legges det til grunn i høringsnotatet til forskriften, at stilling som trainee er en midlertidig stilling. Akademikerne mener trainee-stillinger på generell basis ikke er å anse som midlertidige stillinger. Dette har vi kommentert i vår høringsuttalelse til lov om statens ansatte (side 5 i vår høringsuttalelse).


Forskriftens § 9 – beregning av ansettelsestid

Akademikerne mener det bør ryddes opp i begrepsbruken i annet ledd. Bestemmelsen framstår ikke som kjønnsnøytral slik den nå er formulert. Et grep kan være å henvise til permisjoner etter arbeidsmiljøloven kapittel 12.

Sykefravær Vi mener at sykefravær ikke skal kunne trekkes fra ansettelsestiden. Ved å trekke lengre sykefraværsperioder fra ansettelsestiden frykter vi at arbeidsgiveren ikke etterlever de krav som er satt i arbeidsmiljøloven § 4-6.

Midlertidig avbrudd

For å unngå omgåelse av tilstøtende regelverk er det viktig at avbrudd mellom fratredelse og ny oppstart i samme virksomhet er av en betydelig lengde. Dette for å unngå at arbeidsgiver benytter «lufting» som middel for å unngå for eksempel offentlig kunngjøring av stillinger. Avbruddstiden bør være på noen måneder, og ikke 14 dager.

Videre ber vi departementet ta stilling til hvorvidt det vil være hensiktsmessig å unnta tillitsvalgte med permisjon etter HA §§ 41 og 42 fra disse bestemmelsene.



Med vennlig hilsen Akademikerne


Anette Bjørlin Basma

Seniorrådgiver