Akademikernes notat til Næringskomiteen 16.10.2018

Forslag til statsbudsjett for 2020: Behov for økte bevilgninger til næringsrettet forskning

Akademikerne mener nivået på budsjettet riktig i lys av den økonomiske situasjonen vi er i.
Selv om det går bedre for norsk økonomi, er vi fortsatt inne i en omstillingsperiode der vi gradvis skal over fra olje og gass til andre, grønne næringer. Produktivitetskommisjonen viser at produktivitetsveksten er avtagende. Kunnskap er nøkkelen for produktivitetsvekst og for å sikre en god omstilling. Budsjettet må derfor innrettes slik at det i enda større grad tilrettelegger for å skape nye, grønne kunnskapsarbeidsplasser.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjett går i en positiv retning. Det er positivt med økte bevilgninger til næringsrettet forskning, programsatsinger på muliggjørende teknologier, og økt basisbevilgning til de tekniske-industrielle forskningsinstituttene. Det er også positivt med satsing på Miljøteknologiordning og Nysnø AS.

Akademikerne har imidlertid spilt inn til Finanskomiteen at det bør bevilges ytterligere midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementenes budsjetter. Vi mener at offentlige investeringer i forskning og utvikling bør utgjøre minst 1.25 pst. av BNP, innen 2030

I dette høringssvaret utdyper vi hva vi mener bør prioriteres på områder som er relevante for Næringskomiteen.

Styrke næringsrettet forskning i Forskningsrådet

Kap. 920 Forskningsrådet, Post 50 Tilskudd til forskning

Det framgår av årets budsjett at 45 mill. av økningen er satt av til «forskning for å fremme omstilling i bredden av norsk næringsliv». Akademikerne vil understreke at vi har behov for å skape kunnskapsintensive arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor, dersom vi skal fortsette vår produktivitetsvekst. Det er særlig næringer som er eller kan utvikle seg til å bli internasjonalt konkurransedyktige som er viktig å prioritere. Dersom området får en økning, mener vi at særlig BIA kan styrkes enda mer. Det er dessuten behov for ytterligere styrking av de teknisk-industrielle forskningsinstituttene. I følge OECDs beregninger bør 25-50 % være basisfinansiering. Sist, men ikke minst mener vi at det bør prioriteres allerede i årets budsjett å få på plass forskningssentre for næringsdrevet digitalisering (FND), som er en av anbefalingene i Digital 21.

Styrke Innovasjonskontrakter

Kap. 5325 Innovasjon Norge, Post 72 Innovasjonskontrakter

Det framgår av budsjettforslaget at midlene til innovasjonskontrakter (tid. OFU/IFU-ordningen) videreføres på samme nivå som i 2018. Dette betyr i praksis en realnedgang. Innovasjonskontrakter har vist seg som et svært godt virkemiddel for å utløse private investeringer i forskning og utvikling. En studie gjennomført i 2014 pekte på at 400 mill. offentlige kroner utløste private investeringer på 2,6 milliarder kroner. Det er fortsatt et stykke igjen til målet i langtidsplanen for forskning om at 2 pst. av BNP til forskning og utvikling skal komme fra næringslivet. Akademikerne mener insentivene til å øke næringslivets forskningsinnsats må forsterkes gjennom økt programinnsats.

Dette er særlig uheldig med en realnedgang på posten siden virkemiddelet fra og med 2018 også skal omfatte innovative anskaffelsesprosesser som vi absolutt støtter. Offentlig sektor er en svært viktig kunde, og bedre anskaffelsesprosesser vil kunne ha stor betydning for framvekst av nytt næringsliv. Det er imidlertid vanskelig å se av budsjettforslaget at vi med dette får en reell styrking av innovative anskaffelsesprosesser.

Manglende veterinærdekning

Kap. 1142, post 60 Tilskudd til veterinærdekning
Deler av landet trues av manglende veterinærdekning på grunn av for dårlig driftsgrunnlag for forsvarlig veterinær tilstedeværelse i menge distriktskommuner. Den norske veterinærforening peker på behovet for en styrking av stimuleringsordningen for veterinærpraksis i næringsfattige områder som et viktig tiltak for å avhjelpe situasjonen. Akademikerne anmoder derfor komiteen om å finne dekning innen de rammer som står til disposisjon.

Behov for utvidelse av opsjonsbeskatning

Opsjonsbeskatningen for små og mellomstore bedrifter som kom på plass i fjorårets budsjett er en god start for å skape flere kunnskapsarbeidsplasser. Det er viktig at skattleggingen først skjer når verdiene realiseres. Det er imidlertid behov for å utvide ordningen slik at den også omfatter oppstartsbedrifter som er i vekst. For å lykkes med veksten trenger disse bedriften å tiltrekke seg kompetanse av høy kvalitet, samtidig som det vil være vanskelig å kunne tilby høye nok lønninger. Det er særlig i vekstfasen et slikt virkemiddel vil kunne være nyttig.