Mottaker: Stortingets Finanskomite
Tema: Statsbudsjettet ,
Dato for vårt høringssvar: 14. mai, 2021

Akademikernes innspill til Stortingets Finanskomite – revidert nasjonalbudsjett 2021

Da budsjettet for 2021 ble lagt fram i fjor høst, var Akademikernes hovedbudskap at budsjettet må håndtere eventuelle akutte utfordringer for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi. Vi pekte også på at vi måtte tillate oss et ekspansivt budsjett, samtidig som ekstraordinære ytelser hele tiden vurderes i lys av smitteutviklingen.

I hovedsak mener Akademikerne at mange av forslagene til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er viktige, men på enkelte områder skulle vi sett at det kom mer for å sikre den nødvendige omstillingen.

Da budsjettet for 2021 ble lagt fram i fjor høst, var Akademikernes hovedbudskap at budsjettet må håndtere eventuelle akutte utfordringer for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi. Vi pekte også på at vi måtte tillate oss et ekspansivt budsjett, samtidig som ekstraordinære ytelser hele tiden vurderes i lys av smitteutviklingen.

I hovedsak mener Akademikerne at mange av forslagene til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er viktige, men på enkelte områder skulle vi sett at det kom mer for å sikre den nødvendige omstillingen.

Kap. 260, post 50 Statlige universitet og høyskoler – flere studieplasser

Vi er skuffet over at regjeringen ikke foreslår en ytterligere økning i antall studieplasser fra høsten av. Mange søker seg nå til høyere utdanning fordi det er høy arbeidsledighet og et svakt arbeidsmarked. Mer enn 154 000 har i år søkt om studieplass, 3 300 flere enn i fjor som også var et rekordår, viser årets søkertall til høyere utdanning. I fjor ble det opprettet 5 000 ekstra studieplasser. Det møtte ikke det ekstra behovet, da 17 000 sto uten studieplass i fjor høst.

Kap. 260, post 50 Statlige universitet og høyskoler – digital kompetanseheving

Akademikerne skulle også sett at det kom midler til digital kompetanseheving i UH-sektoren. Vår studentundersøkelse viser at så godt som alle studenter har hatt en form for digital undervisning etter mars 2020, men at undervisningskvaliteten har vært svært varierende. Akademikerne mener at det må settes av tid og ressurser til skolering av forelesere slik at alle har mulighet til å lykkes med digitale lærings- og vurderingsformer.

Kap. 272, post 52 DIKU - Tiltak for høyere utdanning

For å kunne innvilge flere søknader til utvikling og drift av fleksible utdanninger foreslår regjeringen å øke bevilgningen (post 52) med 45,7 millioner kroner. Dette støtter vi. Akademikernes medlemmer etterspør etter- og videreutdanning, men tilbudet må kunne kombineres med jobb og familie der man bor. Kompetanseheving i arbeidslivet styrker produktiviteten og forebygger utstøting av arbeidslivet.

Kap. 920, post 50, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71 Grønn plattform

Regjeringen vil øke bevilgningene til grønne forsknings- og innovasjonsprosjekter og foreslår å øke bevilgningene til Grønn plattform med 100 millioner kroner til 433 millioner kroner i 2021. Det er bra. Vi trenger økte investeringer i bærekraftige løsninger og produkter.

Søknadsfristen ble flyttet fra september til mai på svært kort varsel. Den nye fristen som ble satt er krevende for mindre aktører og unge bedrifter med lite forskningserfaring, og mange har ikke sett seg i stand til å levere innen fristen 12. mai.

Vi ber Stortinget øke bevilgningen til 250 mill. kroner og legge til rette for en ny utlysningsrunde til høsten 2021 slik at flere aktører og en større bredde av prosjekter kan bli realisert. Bevilgningen vil realisere flere gode forskningsbaserte prosjekter og legge til rette for etablering av nye arbeidsplasser.

Kap. 920, post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Forskningsinnsats er avgjørende i krisetider. Det gir både aktivitet i dag og innovasjon i morgen. Koronapandemien har medført en sterk økning i søknader til Forskningsrådets innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN). Både forskning innen helse, energi, IKT og industri har hatt en markant økning, og ikke minst er økningen stor blant små- og mellomstore bedrifter. Potten på 1,3 mrd. hos Forskningsrådet er allerede i ferd med å gå tom. Akademikerne foreslår at det bevilges ekstra midler til IPN i revidert nasjonalbudsjett for å møte den økte forskningsinteressen i næringslivet.

Kap. 2541, post 70 Dagpenger – innstramminger i permitteringsregelverket

I lys av smittesituasjonen er det foreslått at permitteringsregelverket innstrammes igjen. Dette støtter vi. I et mer normalt arbeidsmarked er det viktig at permitteringsperioden ikke er for lang. Det å stå utenfor arbeidslivet lenge gjør ofte at kompetansen forvitrer. Vi vet også at permitterte i mindre grad enn arbeidsledige søker nye jobber, fordi man håper å komme tilbake til sin gamle jobb. 

Kap. 2650, post 70 Sykepenger og 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger m.v.

Akademikerne er også positive til at regjeringen vil forlenge en rekke utvidede trygdeordninger i forbindelse med pandemien ut september, som for eksempel omsorgspenger og sykepenger. Vaksinetempoet varierer, og det oppstår stadig fortsatt lokale utbrudd som kan medføre mange dager med barn i karantene og dertil behov for omsorgspenger.

Ny opsjonsskatteordning

Det framkommer av revidert nasjonalbudsjett at det kommer på høring et nytt forslag til opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper i løpet av høsten 2021. Dette er en sak vi har fremmet i budsjettsammenheng i mange år. Vi støtter en endring i ordningen, siden den i liten grad treffer vekstbedrifter slik den nå er utformet.