Vi viser til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet den 21.08.2020 om NOU 2020:9 Blindsonen. Saken har vært behandlet i Akademikernes styre.

Som følge av den korte høringsfristen vil vi i hovedsak konsentrere oss om de overordnede anbefalingene fra et samlet utvalg (NOU’ens kapittel 3 boks 3.1), se pkt. 1 nedenfor. Selve høringsfristen omtales i pkt. 2 nedenfor.

1. Kommentarer til utvalgets overordnede anbefalinger

Akademikerne gir sin generelle tilslutning til utvalgets overordnede anbefalinger, slik disse er listet opp i NOU’ens kapittel 3, boks 3.1.

Vi vil presisere at de EØS-rettslige utfordringer som utvalget har avdekket ikke er begrenset til NAV-området, men vil kunne gjelde alle rettsområder som er relatert til EØS-retten. Slik vi ser det vil utvalgets overordnede anbefalinger være viktige tiltak for å styrke rettsikkerheten.

Det er særlig tre typer av anbefalinger som vi mener er sentrale; regelverksutvikling som bedre identifiserer EØS-rettslige problemstillinger, styrking av EØS-rettslig kompetanse og organisering og samhandling innad og mellom offentlige enheter.

Regelverksutvikling som bedre identifiserer EØS-rett

Vi støtter utvalgets grunnleggende overordnede anbefalinger for bedre å kunne identifisere EØS-rettslige problemstillinger i lover, forskrifter, rundskriv, andre typer retningslinjer og lovforarbeider. En slik omlegging av lovgivningsteknikk og regelverksutvikling vil medføre at EØS-rettslige problemstillinger blir lettere å identifisere både for rettighetsmottakere, men også for alle dem som saksbehandler eller på annen måte forvalter eller bruker regelverket.

Vi vil fremheve at disse anbefalinger som gjelder hvordan EØS-retten bedre kan identifiseres i lovgivningen ikke må begrenses til det trygderettslige området selv om det er det trygderettslige området utvalget har fokus på. Vi mener denne type tiltak må omfatte alle aktuelle rettsområder hvor det er relevant å trekke inn EØS-retten. Dermed vil rettsikkerheten styrkes ikke bare for brukere av NAV-systemet, men for alle som i vid forstand berøres av EØS-rettslige problemstillinger.

Styrking av EØS-rettslig kompetanse

Akademikerne støtter de overordnede anbefalingene om å styrke den EØS-rettslige kompetansen sentralt i NAV, Trygderetten og de alminnelige domstoler.

For å kunne stryke den EØS-rettslige kompetansen er det som utvalget påpeker nødvendig at juridisk forskning og undervisning i langt større grad tar inn over seg at EØS-rett ikke bare er et eget rettsområde, men også en integrert del av andre rettsområder, jf. NOU’ens kapittel 13, boks 13.1. Utvalget påpeker her også at arbeidsgiver bør ha et strukturert spesialiserings- og ajourføringsopplegg for å sikre at de som arbeider med et fagfelt har nødvendige faglige forutsetninger. Akademikerne er enig i at kompetanseutvikling både i og etter fullført studium er helt nødvendig i det komplekse rettskildebildet som økt internasjonalisering medfører.

Vi har merket oss at utvalget poengterer at ledere i organer må rette sin oppmerksomhet mot faglig dialog, jf. NOU’ens kapittel 15. Dette er et viktig poeng. Det er dessverre ikke alle steder i arbeidslivet at relevant akademisk kompetanse i tilstrekkelig grad nyttegjøres av arbeidsgiver. Dette har, slik vi ser det, også vært noe av utfordringen i NAV-systemet. Faglig fokus i ledelsen er et nøkkelord. Ikke minst er dette viktig når det gjelder saksfelt med sterk politisk styring og oppmerksomhet, slik tilfellet blant annet er på trygderettens område.

Det er nok heller ikke til å komme forbi at det i enkelte virksomheter finnes ledere som vegrer seg for å innhente faglige vurderinger som begrenser alt lagte føringer eller ønsket handlingsrom. Denne type holdninger er muligens også noe av forklaringen på hvorfor ikke alltid relevant kompetanse i tilstrekkelig grad innhentes eller tas hensyn til selv når dette finnes i virksomhetene.

Samhandling innad og mellom offentlige enheter

Utvalget har flere overordnede anbefalinger som gjelder intern samhandling/faglig dialog innad i offentlige enheter/etater/virksomheter, eller mellom slike.

Akademikerne støtter utvalgets anbefalinger om viktigheten av samhandlinger internt og mellom offentlige enheter for å styrke god kommunikasjonsflyt, kunnskapsdeling og dialog om EØS-rettslige problemstillinger og forvaltningspraksis. Vi forutsetter at faglig dialog forholder seg til rammene i personvernregelverket.

At utvalget som et læringspunkt påpeker betydningen at ledernes rolle for å sikre god samhandling, også i faglige spørsmål, støtter vi fullt ut, jf. NOU’ens kapittel 15, boks 15.1.

2. Om høringsfristen

Vi har merket oss at departementet i denne høringen har besluttet å fravike ordinær høringsfrist ut fra hensynet til rask fremdrift. Vi er ikke enig i vurderingen. I en så samfunnsinngripende og omfattende sak som dette, burde den ordinære høringsfristen vært fulgt.