Vi viser til brev av 15. september 2020, Høring – NIFU-rapport 2020:4 Opptak til høyere utdanning. Høringen har vært videresendt til Akademikernes medlemsforeninger, og flere av de som representerer utdanningsgruppene rapporten har besvart høringen direkte til departementet. Akademikerne vil derfor ikke gå inn i konsekvensene knyttet til de konkrete studiene, men heller gi noen overordnede kommentarer til poengberegningssystemet som helhet og til enkelte av aspektene som inngår i poengberegningen.

Overordnede kommentarer

Som departementet varslet i høringsbrevet, og i forslaget til statsbudsjett for 2021 har de startet arbeidet med en helhetlig gjennomgang av regelverket for rangering, inkludert alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for opptak. Akademikerne ser at det er behov for endringer i tilleggspoengsystemet for opptak til høyere utdanning, men mener at kunnskapsgrunnlaget per i dag ikke er godt nok til å konkludere på hvilke endringer som er nødvendige og hensiktsmessige.

Akademikerne mener en helhetlig gjennomgang der man ser alle kvoter, tilleggspoeng og lignende i sammenheng er nødvendig, og at det er en mer fornuftig fremgangsmåte enn å kun justere på enkeltelementer i regelverket.

Akademikerne mener videre at det er fornuftig, slik departementet legger opp til, å se dette i sammenheng med det arbeidet som nå gjøres i forbindelse med stortingsmeldingen om videregående opplæring.

I dette høringssvaret vil vi derfor ikke gi klare anbefalinger om enkeltelementer i regelverket, men heller gi noen overordnede betraktninger knyttet til kjønnskvotering/kjønnspoeng og til alderspoeng.

Kjønnskvotering/kjønnspoeng.

I spørsmålet om kjønnspoeng ved opptak skrev Akademikerne i innspillet til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler 3. juni i år, til forslaget om å fjerne kjønnspoeng ved opptak, at

Det må brukes kraftfulle virkemidler for å sikre en god kjønnsrepresentasjon i alle studier. Lovfestet rett til kvotering er et kraftfullt tiltak. Akademikerne ser de utfordringer som utvalget peker på knyttet til EUs likestillingsdirektiv, men mener at dette bør være mulig å ved å utforme kjønnsnøytrale ordninger. Akademikerne mener det er helt nødvendig med kraftfulle tiltak for å sikre god kjønnsrepresentasjon. Derfor må det ses nærmere på om dagens bestemmelse kan erstattes med en bestemmelse som åpner for kjønnsnøytrale ordninger for å sikre god kjønnsrepresentasjon, jf. opptaksforskriften § 7-9.

Akademikerne anbefaler samtidig at det jobbes langsiktig med å rekruttere flere av det underrepresenterte kjønn i alle fag. Akademikerne er således enig i at andre rekrutteringstiltak som utjevner ubalansen derfor også må iverksettes.

Dette er fortsatt Akademikernes standpunktet i spørsmålet om kjønnspoeng.

Alderspoeng

Rapporten er svært kritisk til alderspoeng, ikke minst til de studiene som har stor konkurranse. De som ikke når opp i kvoten for førstegangsvitnemål kan søke i kvoten for ordinært opptak, men det er ofte i praksis umulig å komme inn uten maks antall alderspoeng. Det er vanskelig å rettferdiggjøre alder alene som kriterium for adgang til høyere utdanning, samtidig som mange fremtidige studenter utvilsomt vil ha nytte av erfaring inn i studiet som et eller flere år med andre aktiviteter gir. Det er videre nødvendig å se på eventuelle følge-effekter av å endre på dagens ordning med alderspoeng knyttet til blant annet endret handlingsmønster hos de fremtidige studentene, i sammenheng med dagens ordning med tilleggspoeng for militærtjeneste, folkehøgskole, andre studier og lignende aktiviteter.