«Akademikerne og Unio er avslørt», skriver kommentator Kjell Werner i Fri Fagbevegelse etter NRK-saken som handlet om lønnsvekst i staten. Fremstillingen av tallene er fullstendig skivebom og det er slutningen til Werner også.
NRK har fått innsyn i lønnsveksten i statlige virksomheter. Oversikten viser at lønnsveksten varierer fra 15,1 prosent til – 1,5 prosent. NRK fokuserer på at flere av virksomhetene hadde over 10 prosent og sammenlikner det med gjennomsnittlig lønnsøkning i fjor som var 5,3 prosent. «Nå har vi bevisene på at det å ha to lønnsavtaler i staten bærer galt av sted», skriver Werner. Det er feil. Tallene NRK har fått innsyn i sier lite om lønnsutviklingen til de ansatte i staten. Og Werners feilslutning er gjort på sviktende grunnlag.
Her er tre grunner til at fremstillingen og konklusjonen er fullstendig skivebom:
1. Tallene viser samlet lønnsvekst i ulike etater. Det er ingen informasjon som kobler tallene til én eller flere av de fire hovedsammenslutningene eller én av de to avtalene. Det vil si at tallene gjelder samlet lønnsvekst for alle fire hovedsammenslutningene og begge avtalene innen hver etat.
2. Tallene er ikke silt for det som på fagspråket heter sammensetningseffekter. Det betyr for eksempel at lønnsveksten kan dras opp eller ned av folk som slutter eller starter i virksomheten. Når noen med lavere lønn enn snittet slutter, drar det gjennomsnittslønnen opp. Dersom noen med høyere lønn slutter, drar det gjennomsnittslønnen ned. Og motsatt når noen begynner.
La oss ta en fiktiv virksomhet og kalle den Direktoratet. I Direktoratet jobber det tre personer. Ivar tjener 400 000, Anna tjener 600 000 og Mona tjener 800 000. Gjennomsnittslønnen er 600 000. Men dersom Ivar slutter blir gjennomsnittslønnen 700 000. Snittlønnen har økt med nesten 17 prosent – før hverken Anna eller Mona har fått årets lønnsoppgjør. Et stort utslag på virksomhetsnivå, men sier ingenting om lønnsutviklingen til Anna og Mona. På dette tidspunktet er deres lønnsvekst null (0).
Vi vet at dette er en effekt som er helt sentral i flere av virksomhetene, for eksempel politiet og helseforvaltningen.
Kommunikasjonssjef i Nupi Åsmund Weltzien forklarer til NRK hva som ligger bak deres tall: – Tallet 10,2 prosent omfatter først og fremst endringer i staben, publiseringsbonus og midlertidige lønnstillegg. Disse faktorene gir høyt prosentvist utslag for en relativt sett liten organisasjon som NUPI.
Weltzien legger til at resultatet i lønnsforhandlingene var 6,4 prosent. Altså i tråd med lønnsveksten i staten for øvrig.
Et annet eksempel er Forsvaret, hvor økt øvingsaktivitet påvirker lønnsveksten. En økt aktivitet som vi som samfunn er tjent med.
3. Det er heller ingen opplysninger om deler av lønnsveksten skyldes at man har hatt behov for å gi høyere lønn for å få tak i eller beholde folk med spisskompetanse. Enten om dette er gjort med eller uten bruk av rekruttere- og beholdebestemmelsen som er lik i begge tariffavtaler.
Tallene NRK har fått innsyn i viser at 60 av virksomhetene, altså 30 prosent, landet på en lønnsvekst under gjennomsnittet på 5,3 prosent. Burde ikke det interessere NRK og Werner like mye?
Poenget er: Dersom man skal sammenlikne på virksomhetsnivå i staten med den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor på 5,3 prosent, kan man ikke bruke disse tallene. Fremstillingen til NRK er som å sammenlikne epler med pærer. Da blir konklusjonen også deretter.
