09. september, 2026
– Oppdatert 14. september, 2026
Forskerstafetten med Cecilie Hellestveit
Folkerettsforsker Cecilie Hellestveit mener det haster å få kontroll på maskinkrig, vil bruke en betydelig del av Oljefondet på grunnforskning og har fremdeles god tid til å nå toppen av egen forskerkarriere.
Om forskerstafetten.
På grunn av Kong Haralds begravelse hadde vi et lite opphold i forskerstafetten. Men forrige etappe sendte molekylærbiolog Sigrid Bratlie stafettpinnen videre til folkerettsforsker Cecilie Hellestveit som nå jobber ved NTNU.
I Forskerstafetten intervjuer Akademikerne noen av landets fremste forskere om egen forskerkarriere og forskningens betydning for samfunnet. Hver forsker nominerer neste deltaker og sender stafettpinnen videre.
Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?
Jeg skal delta på det årlige rundebordet i San Remo ved International Institute for Humanitarian Law med krigens folkerettsjurister fra hele verden.
Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?
Jeg brukte ti år på å arbeide med en monografi i krigens folkerett. Det gjorde at jeg kom dypt ned i stoffet, og fikk samtidig god metodisk, materiell og doktrinær oversikt over fagfeltet. Jeg lærte svært mye om krig, folkerett og om akademisk kunnskap som jeg har benyttet i samtlige roller jeg har hatt etter det.
Jeg forsvarte den første juridisk doktoravhandlingen i Norgehistorien innenfor regler for krigføring. Det er et uvant fagfelt i Norge, og doktorgraden har vært viktig for å stå på faglig trygg grunn i faglige disputter med beslektede fagdisipliner, som gjerne helst skulle se at mitt fagfelt ikke fantes, eventuelt at det burde se helt annerledes ut.
Internasjonalt gjør en doktorgrad at flere hører på hva du har å melde.
Svaret er vel at doktorgraden har betydd uendelig mye. Viktigste investeringen jeg har gjort.
Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?
Mest dårlige og foruroligende nyheter innenfor min disiplin for tiden, egentlig.
Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?
I august ble det kjent at det første annonserte autonome angrepet med KI-agenter var blitt utført mot Taiwan. Det haster å finne gode måter å regulere og kontrollere maskinkrig.
Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?
Sette av en betydelig andel av oljefondet til grunnforskning. Slik kan vi ivareta fremtidige generasjoner her vi står på trappene til den hyperteknologiske æraen.
Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?
Lizzie Collingham, The Taste of War: World War II and the Battle for Food , som ser de store krigene i forrige århundre gjennom perspektivet mat som våpen i krig. Veldig viktig bok!
Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?
Lær som du skal leve evig, lev som du skal dø i morgen.
Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av det?
Jeg trodde at det var nok å være kjempeflink. My bad. Jeg fikk smertelig erfare at grundig, god og modig forskning ikke var det som gjaldt.
Men jeg nektet å falle inn i folden. Det gjør jeg fortsatt.
Hva er ditt mest nerdete trekk?
Haha. Jeg har periodiske tematiske hick-ups. Jeg kan for eksempel uforskammet mye om krigerske fjell-klaner i Nord-Jemen. For tiden er det min daglige besettelse med siste skrik innenfor sjøkrig. Dette er ting jeg stort sett holder for meg selv. Før det plutselig kan bli relevant empiri.
Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?
Andreas Østhagen, Fritjof Nansens institutt.
Helt til slutt, var det et spørsmål du savnet som du gjerne skulle svart på?
Når ser du for deg å nå høyden i din forskergjerning?
Og da svarer du?
Jeg virker innenfor en fagdisiplin hvor man gjerne er på høyden mellom 70 og 85 år. All grunn til å se lyst på fremtiden.
Cecilie Hellestveit
Navn: Cecilie Hellestveit (født 1972)
Stilling: Førsteamanuensis og folkerettsforsker ved Institutt for historiske fag ved NTNU. Hun er tilknyttet Norwegian Academy of International Law (NAIL) og er spesialrådgiver i en 20 prosent stilling ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Utdanning: Cand.jur. fra Universitetet i Bergen og ph.d. i folkerett fra Universitetet i Oslo. Hun er også samfunnsviter med område- og konfliktstudier fra Bergen, Frankrike, Tyskland og Midtøsten.
Forsker på: Væpnede konflikter, geopolitikk og folkerett, med særlig vekt på hybride virkemidler, militær bruk av ny teknologi og regulering av krigføringsmetoder og stridsmidler.
Kjent for: En profilert folkerettsforsker, forfatter og samfunnsdebattant. Khrono kåret henne til «Årets navn i akademia» i 2021. Hun var medlem av Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland fra 2015 til 10. november 2025 og har to ganger vært internasjonal ekspert under OSSEs Moskva-mekanisme i forbindelse med undersøkelser av mulige folkerettsbrudd i krigen i Ukraina. Hun har også vært medlem av Ekstremismekommisjonen.