Forskerstafetten med Aksel Braanen Sterri

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

Det mest spennende jeg skal gjøre denne uka er å dra på en konsert på Becco med gode venner. Jeg tror ikke livet bare kan bestå av turer på Becco og å drikke vin, men det er liksom det som får blodet til å bruse og får meg til å kjenne på at de lykkelige øyeblikkene kommer. 

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?

Jeg tror doktorgraden har to funksjoner. Det ene er at den er en form for sertifisering av ekspertise. Utad i offentligheten vil folk tenke at noen med doktorgrad har lært og kan et eller annet som gjør at vi må lytte mer til dem. Den gir en annen «standing» i den offentlige sfæren. 

En kanskje mer åpenbar effekt er at det er et helt nødvendig springbrett for å få en jobb i akademia. Så det har hatt veldig stor personlig betydning for meg. Det å ta doktorgraden gjorde også at jeg møtte min partner i USA mens jeg var på utveksling. Det gjorde det mulig for meg å søke om et stipend, som gjorde at jeg kunne være i England og USA i to og et halvt år. Og det har gjort nå at jeg har et prosjekt i filosofi på Blindern, hvor jeg skal undersøke hvordan man kan verdsette dyrelivet. 

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?

Det er vanskelig å komme utenom KI. Jeg tenker spesielt på en nyhet som kommer fra Open AI. En modell skal ha løst en hel rekke uløste matematiske problemer. Det er et taktskifte, som iallfall gjelder en del matematiske fag og realfag. 

Man begynner å lure på om det fins ting man kan bidra med om to-tre år. Det er mer uklart for sånne som meg, i filosofi og de humanistiske fagene, enn i realfagene. Jeg ser likevel på det som en kanarifugl i gruven, som forteller oss hvor vi er på vei, også for de andre fagene. 

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?

Det ene er hvordan håndtere den politiske og økonomiske utfordringen med å fordele velstand og makt i en situasjon med transformativ KI. Det er veldig enkelt å se for seg at KI-systemer eid av amerikanske selskaper tar over arbeidsplasser, utfører oppgaver, og vil konsentrere ressurser både utenfor landet, men også på private hender. Hvordan greier vi å bevare samfunnsmodellen vår hvor alle arbeidstakere har betydelig makt over egen hverdag og en betydelig inntekt å leve av? 

Det andre handler om hvordan man håndterer et våpenkappløp om KI-utviklingen mellom Kina og USA. 

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskningen?

Vi kunne fått veldig mye nytte ut av å bruke mer av vår store formue på å bestille gjennombrudd i forskning. Jeg skal gjøre dette konkret: Vi har ikke noen universalvaksine mot influensa. Mest sannsynlig er neste pandemi en influensapandemi. Vi trenger en vaksine som kan passe i mange slike pandemier. Det man kan se for seg for å løse dette med såkalte innovasjonspremier, der staten Norge, eventuelt sammen med andre land sier: Hvis noen greier å komme opp med et sånt gjennombrudd, så skal dere få en enorm pengesum. Vi får da patentet, og så legger vi det i det fri. 

Dette er et alternativ til patentsystemet. Patentsystemet skal også insentivere private aktører og forskere til å komme opp med nye gjennombrudd. Men det gjør også at du stenger inne kunnskap som andre kunne fått benyttet seg av. Det kunne vært en veldig bra måte å få ut mer verdi av forskning. 

Hvilken bok leste du sist, og hva syns du om den?

Jeg leser en bok av Nikolaj Frobenius som heter ​"Latours katalog". Den handler om Marquis de Sade og en mann som lærer seg anatomi. Han prøver å følge nervetrådene og opererer på folk mens de holdes i live. Uten bedøvelse, selvfølgelig. Og Latour kjenner ikke på smerte selv. Dette er en mann i vitenskapens tjeneste. Vi kjenner dette fra Descartes forskning på levende dyr. Dette er et steg lenger med forskning på levende mennesker som ligger og skriker, men gir et ekstremt bilde på noe reelt: at forskningen har vært brutal og kan gå ned mange blindspor som for oss i dag virker helt absurde. 

Hva er det beste rådet du har fått til karrieren din?

Jeg tror det må bli noe så enkelt som: Reis utenlands. Få ny input og nye kontakter og se at ting kan gjøres annerledes. 

Hva har vært din største tabbe i karrieren og hva lærte du av den?

Min største tabbe i karrieren er for lave ambisjoner. Da jeg startet på min PhD var jeg usikker på om jeg kom til å løse de store spørsmålene. Og da ender man opp med å prøve å løse problemer som det er lettere å se løsninger på. Vitenskap eller forskning er en heroisk aktivitet. Du begir deg ut på en oppgave som du ikke vet om du kommer til å greie å løse. Og jo større problemer og vanskeligere problemer du prøver å løse, jo mer heroisk og skummelt er det. Men jeg tror det er det som likevel er jakten på de vanskelige og store spørsmålene, at vi kommer opp med interessante ting. Og hvor forskning er gøyest. 

Hva er ditt mest nerdete trekk?

Jeg tror det er mellommenneskelige ting, som at mens andre blir opprørt og moralsk forarget, reagerer jeg med ​"Hm, interessant." ​"Hva kan det skyldes?" ​"Er du sikker på at dette var galt?" Det er litt av det i filosofien. Det kan sies veldig pent at det er en ikke-dømmende aktivitet, men noen kan si at det er litt feilplassert også. At man noen ganger bare kan være litt moralsk forarget og sette seg sammen og si: ​"Faen, så jævla teit den personen er." Men det synes jeg er kjedelig. 

Hvem syns du vi skal intervjue neste gang?

Nå har dere intervjuet to økonomer og en filosof. Da vil jeg sende stafetten videre til Sigrid Bratlie. Hun er molekylærbiolog, jobber i Kreftforeningen og i fagrådet vårt i Langsikt og er veldig kul og spennende. Hun er har vært veldig opptatt av pandemiens opphav, og er også opptatt av hvordan forskningen kan være nyttig og få mer verdi. 

Var det noen spørsmål du savna som du gjerne skulle svart på?

Hvilket forskningsspørsmål eller hvilke funn er det som begeistrer deg mest innenfor ditt eget fagfelt? 

Hva ville du svart, da?

Det er et problem at lista ligger jævlig høyt på det spørsmålet. Hvis du sier noe litt trivielt, så har du driti deg ut. Det jeg begeistres mest av, det er om vi kan bruke økonomiske beslutningsverktøy til å løse store samfunnsproblemer som vi ikke løser i dag. Og denne innovasjonsprisen jeg har nevnt var et eksempel på det. 

Og så er jeg er veldig opptatt av at 80 milliarder dyr som vi skal bruke til ulike formål lever i fangenskap. Vi har ulik dyrevelferdslovgivning, men vi har ikke noen sterke insentiver for at både forbrukere og produsenter av kjøtt og andre dyreprodukter skal ta hensyn til dyras velferd. Det skyldes at vi mangler en måte å se velferden deres på, og se døden deres på. Dette har vi faktisk funnet for mennesker, med kvalitetsjusterte leveår som hjelper oss å finne ut hvordan vi skal prioritere helseressursene våre. Det samme kan vi gjøre for å ta vare på dyra. Vi kan utvikle nye økonomiske beregningsmetoder for verdien av dyreliv og verdien av et godt dyreår. Det er en kjempeinteressant utfordring som byr på ekstremt mange vanskelige problemstillinger, men det er et av de store spørsmålene jeg mener vi som samfunn burde virkelig prøve å forstå, og det er en spennende intellektuell oppgave.