17. august, 2026
– Oppdatert 17. august, 2026
Forskerstafetten med Ingrid Huitfeldt
Kalle Moene sendte stafettpinnen videre til samfunnsøkonom Ingrid Huitfeldt ved BI. Doktorgraden har gitt henne frihet til å tenke på og besvare det hun selv mener er viktige spørsmål i samfunnet.
Om forskerstafetten
Forrige mandag lanserte vi forskerstafetten og intervjuet Kalle Moene, som sendte stafettpinnen videre til samfunnsøkonom Ingrid Huitfeldt ved BI.
I Forskerstafetten intervjuer Akademikerne noen av landets fremste forskere om egen forskerkarriere og forskningens betydning for samfunnet. Hver forsker nominerer neste deltaker og sender stafettpinnen videre.
Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?
Avslørende spørsmål! Denne uka er det i overkant post-ferie blues, og jeg tenker mye på hvordan arbeidslivet vil se ut fremover: Claude og AI har gjort jobben litt kjedeligere, synes jeg, og jeg tar meg selv i å skru av tankekraften. Det jeg burde gjøre, er å tenke på hvordan jeg kan bruke den frigjorte tiden mer produktivt, og tenke på spennende forskningsspørsmål. Men sannheten er vel at jeg sitter og gleder meg til fotballtrening. Jeg har begynt på organisert fotballag igjen, og gleder meg barnslig mye over det.
Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?
Jeg er vel programforpliktet til å si at det er uidentifisert — jeg vet ikke hvordan karrieren min ville sett ut uten. Men doktorgraden har gitt meg jobb i akademia. Jobben gir meg masse frihet, som jeg kan bruke til å tenke på og besvare det jeg selv mener er viktige spørsmål i samfunnet, og jeg slipper å ha noen til å fortelle meg hva jeg skal bruke tiden min på. Friheten har jeg også brukt til å dra en del ut i verden. Det har gitt meg mulighet til å lære av folk på de aller beste universitetene, men også til å oppleve å bo i andre byer. Doktorgraden har dessuten gitt meg en måte — kanskje rigid — å tenke og være kritisk på. Det er umulig å lese avisa eller høre på podkaster uten å problematisere påstander folk kommer med, og grunnlaget de bruker for å hevde noe.
Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?
En ny artikkel om private helseforsikringer i Sverige. Forskerne har koblet data fra forsikringsselskapene mot registerdata, og får dermed tallfestet noe man tidligere bare kunne resonnere seg frem til: hvor mye av helsebruken privat forsikring utløser som ender opp i det offentlige, og hvor mye kortere ventetid de forsikrede får. Retningen er kanskje ikke overraskende — forsikringen kjøper deg forbi fastlegen, mens behandlingen skjer offentlig — men størrelsesordenen er ny informasjon. Rundt to tredjedeler av den økte helsebruken er offentlig finansiert. Det betyr ikke at privat forsikring ikke skal ha en rolle, men det gjør det mulig å diskutere hvordan den skal reguleres på et faktisk grunnlag.
Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?
Oi. Stort spørsmål. Hva som er viktigst er egentlig et verdispørsmål, og der har verken jeg eller andre økonomer noe bedre grunnlag enn folk flest. Forskningen kan ikke svare på hva vi bør velge, bare hva konsekvensene av valgene blir. Men i Norge nå tenker jeg på levedyktigheten til velferdsstaten: hva som skal tilbys, hvordan det skal finansieres, og hvor mye vi skal omfordele.
Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?
Kanskje det viktigste er å slutte å tro at Norge er verdens navle. De beste utdannings- og forskningsinstitusjonene ligger ikke her, og vi bør oppfordre enda hardere til å dra ut i verden og lære fra de beste.
Jeg tror også vi er for mange. Det er for mye dårlig forskning, som både er dyrt og vanner ut det som er bra. Men uansett hvordan man løser det: vi skal være veldig forsiktige med å la politikere bestemme hva vi bør forske på.
Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?
I sommer leste jeg «Tollak til Ingeborg». Den var fin, ganske mørk — jeg liker skjønnlitterære bøker om oppvekst og relasjoner. Nå prøver jeg å lese «Huset ved moskeen». Jeg har fått svigerinne fra Iran, og vil forstå mer om kulturen der.
Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?
Jeg vet ikke om jeg har fått så mange råd — hele akademia handler jo om frihet. Men det beste tipset jeg har fått, er fra veilederen min: "Great is the enemy of good". Det er overraskende vanskelig å følge, og man mister lett oversikten på vei ned i kaninhullet.
Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av den?
Jeg brukte for lang tid på feil tema i starten. Jeg havnet på et prosjekt det var funding til, langt fra det jeg selv ville skrive om. Da jeg endelig sa fra, fikk jeg full støtte — jeg burde bare gjort det mye før.
Hva er ditt mest nerdete trekk?
Jeg får skikkelig oppheng på ting. Når jeg blir hekta på noe, er det alt jeg tenker på — og det treffer nokså vilkårlig. Under doktorgraden skulket jeg tre dager for å lære meg Rubiks kube.
Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?
Aksel Braanen Sterri! Det er alltid gøy med et innblikk i tankene hans.
Helt til slutt, var det et spørsmål du savnet som du gjerne skulle svart på?
Når arbeidet ditt blir for kjedelig fordi AI gjør jobben for deg, hva vil du da gjøre isteden?
Og da svarer du?
Bli kokk og starte restaurant. Et sted der menyen følger råvarene. Skulle ønske jeg kunne si "bli fotballspiller", men den tid er dessverre forbi.
Ingrid Huitfeldt
Navn: Ingrid Marie Schaumburg Huitfeldt (født 1988)
Stilling: Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Også tilknyttet Statistisk sentralbyrå (SSB) og Centre for Economic Policy Research (CEPR).
Utdanning: Ph.d. i 2017 fra Økonomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Forsker på: Helseøkonomi, offentlig økonomi og arbeidsmarkedsøkonomi.
Kjent for: Hun har markert seg i media og samfunnsdebatten om blant annet helsekøer, fastlegeordningen, privat helse, amming og foreldrepermisjon.
Kilder: Handelshøyskolen BI, Statistisk sentralbyrå (SSB), Centre for Economic Policy Research (CEPR) og Google Scholar.