Forskerstafetten: Kalle Moene førstemann ut

Akademikerne mener forskning er Norges viktigste investering. Derfor lanserer vi forskerstafetten. Først ut er professor emeritus i samfunnsøkonomi Kalle Moene.
Forskerstafetten: Kalle Moene førstemann ut
Foto: Stavanger Aftenblad
29. juli, 2026 – Oppdatert 10. august, 2026

Om forskerstafetten

I Forskerstafetten intervjuer Akademikerne noen av landets fremste forskere om egen forskerkarriere og forskningens betydning for samfunnet. Hver forsker nominerer neste deltaker og sender stafettpinnen videre.

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

To dager i Arendal uten helt å vite alt jeg skal være med på er spennende. På jobb etter ferien og treffe studenter og kollegaer igjen — enda mer spennende. Men toppen blir nok uansett kampen Apollon Limassol mot Brann i tredje runde i kvalifiseringen til Conference League. Vi ligger under 0 – 1 etter første kamp og returoppgjøret går på Kypros.

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din? 

Meningen var å bli gymnaslærer i Groruddalen, så kom avhandlingen og ruinerte det hele. Men jeg lærte noe, ikke bare å sitte i ro og konsentrere meg om analytisk arbeid. Jeg lærte meg også viktige metoder som har hjulpet meg i mange andre sammenhenger som i senere forskningsprosjekter og i undervisningen. Da jeg var ung, var det bare den gamle Dr. Philos-graden som var aktuell. Jeg tok den tidlig i yrkesløpet. Den bidro til at jeg fikk tidlig fast jobb på Blindern, et fantastisk arbeidsted. Så alt i alt ble det ikke så ille likevel. 

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?

En forskernyhet må dreie seg om forskere og om prosessen. Den beste nyheten er da bekreftelsen på hvordan unge kvinner og menn i dag – på tross av stor usikkerhet om framtidige jobbmuligheter – fortsatt er villige til å satse med høye ambisjoner. Det er imponerende, og svært bra for samfunnet og verden!

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå? 

De viktigste forskningsområdene er knyttet til global oppvarming og verdens fattigdom – særlig i kombinasjonen av de to. Selv om mye mer kan gjøres med utgangspunkt i det rådende kunnskapsnivået, trengs det mer forskningsbasert innsikt for å redde verden.

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?

Kanskje tanken om at forskningen har størst nytte når den styres ut fra at Norge skal få mer verdi ut av den, er grunnleggende feil. Som i tilfellet med bistand er det trolig viktig at politikerne er mer sjenerøse med finansieringen og mindre ambisiøse i detaljstyringen. Dersom en innretter forskningen for snevert på det som oppfattes som nasjonale egeninteresser, kan en gå glipp av store gevinster for alle, trolig inklusive nordmenn. 

Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den? 

Nå leser jeg mange bøker som det ikke er verdt å rippe opp i her – som for eksempel den siste jeg leste ‘’The Hour of the Predator — Encounters with the Autocrats and Tech Billionaires Taking over the World’’. Den er om et viktig og urovekkende fenomen, men den stakk ikke særlig dypt. Den siste fagboken jeg leste som er verdt en anbefaling, er en bok jeg hadde lest før, men som dessverre igjen har blitt aktuell: ‘’The Anatomy of Fascism’’ av Robert Paxton. I en historisk gjennomgang, argumenterer den for hva fascisme er og ikke er. For eksempel, ikke alle høyreorienterte diktaturer er fascistiske, men de som er det, er spesielt ille. I sommer har jeg dessuten lest tre fire romaner av Charles Dickens som Oliver Twist, Nicholas Nickleby, og Christmas Carols, som jeg trodde jeg hadde lest før, men som nå framsto i nytt friskt lys særlig der Dickens bekskriver hvor gjerrige store deler av overklassen er. Samfunnsfagenes beste kilde er skjønnlitteraturen! 

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren? 

Det er to råd som jeg mener jeg har fått og som jeg gjerne gir videre: Det første er å arbeide med tema og spørsmål du bryr deg om, og ikke gi seg før du har forstått saken til bunns. Både hat og kjærlighet til en sak er billig forskningsmotivasjon. Det andre rådet er å ikke undervurdere hvor nyttig undervisning og formidling er generelt og som metode for egen læring og innsikt. 

Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av den? 

Her er konkurransen så hard at det er vanskelig å peke ut en vinner. De største tabbene er faglige og politiske. For samfunnsøkonomer er det en fare å være arrogant og bombastisk skråsikker uten helt å ha forstått saken. Mange av tabbene mine henger trolig sammen med denne utbredte feilen og da kan en komme i skade for å fornærme andre uten grunn.

Hva er ditt mest nerdete trekk?

Det vet jeg ikke. Jeg tenker ikke på meg selv som en nerd. Men det kan trolig være at jeg leser gamle bøker fra 17 – 18 hundretallet og tror de er hyperaktuelle. 

Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?

Jeg syns dere skal intervjue Ingrid Huitfeldt en ung og meget dyktig økonom som akkurat har fått fast stilling på BI.

Helt til slutt, var det et spørsmål du savnet som du gjerne skulle svart på? 

Nei. De spørsmålene som ikke stilles sier mest om intervjueren – i dette tilfelle noe positivt.

Kalle Moene

Navn: Karl Ove «Kalle» Moene (født 1949) 

Stilling: Professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.


Utdanning: Cand.oecon. (1977) og dr.philos. (1984) fra Universitetet i Oslo.


Forsker på: Den nordiske modellen, økonomisk ulikhet, arbeidsliv, institusjoner og utviklingsøkonomi.


Kjent for: En av Norges mest profilerte samfunnsøkonomer, med over 100 vitenskapelige artikler og en sentral stemme i den offentlige samfunnsdebatten.


Utmerkelser: Norges forskningsråds formidlingspris (2011), Akademikerprisen (2011) og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning (2016).


Kilder: Store norske leksikon og Universitetet i Oslo.