56 prosent oppgir at de er bekymret for desinformasjon, påvirkningskampanjer og svekket tillit — mer enn for både cyberangrep (51 prosent) og klimaendringer (46 prosent). Bare 16 prosent sier de bekymrer seg mest for pandemi eller alvorlige sykdomsutbrudd.

Samtidig mener 43 prosent at Norge er lite forberedt på å håndtere desinformasjon.

– Jeg syns det er veldig alvorlig at så mange er bekymret for desinformasjon. Frykt for desinformasjon kan gjøre at tilliten til informasjon svekkes. Fremover er det viktig å finne de gode strategiene for å motarbeide desinformasjon, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Akademikerpanelet er gjennomført av Respons Analyse for Akademikerne, og består av 1000 yrkesaktive personer med master- eller doktorgrad. 

Randeberg mener kampen mot desinformasjon må forstås som en del av totalberedskapen:

– Universitetene er kanskje den fremste garantien vi har for et godt og demokratisk samfunn. Kunnskap er immunforsvaret mot desinformasjon, sier hun.

Kunnskap som beredskap

Ifølge panelet mener nær åtte av ti (77 prosent) at akademia har en viktig rolle i å demme opp for desinformasjon. Randeberg peker på at forskning, undervisning og kritisk tenkning er avgjørende for å bevare tillit og demokrati:

– I en tid der tech-selskaper tjener penger på polarisering og misnøye, trengs institusjoner som bygger på fakta og kunnskap.

Hun viser til at beredskap er mer enn grønne erter på boks og dunker med vann:

– Beredskap er også å satse på kunnskap og frie universiteter, som gir rom til å stille spørsmål, formidle fakta og bygge tillit.

— Vi vet ikke hvilke kriser som kommer neste gang. Derfor må vi investere i bred kunnskap og frie forskningsmiljøer. Det er den beste beredskapen vi kan ha, sier Randeberg.

Andre temaer i Akademikerpanelet fra september 2025:

Jobbytte

Deltidsarbeid

Ferie og feriepenger

Sykefravær

Partibarometer

Se hele rapporten her