Hva er det verste som kan skje på hjemmekontoret, tenker du kanskje? Papirkutt?
Selvfølgelig er det mange andre yrkesgrupper som er mer utsatt for arbeidsulykker enn de som hovedsakelig jobber foran en pc, men for de som skader seg, kan dagens regelverk ha store økonomiske konsekvenser.
Det er faktisk omtrent like sannsynlig at du for eksempel faller i en trapp og pådrar deg hjernerystelse med varige mén på kontoret som på hjemmekontoret. Eller at du faller og ødelegger armen når du er på vei fra kontoret eller hjemmekontoret til et oppdrag. Og det skjer.
Vi lever i en velferdsstat med et godt sikkerhetsnett. Det innebærer blant annet at hvis du skader deg på jobb, er du yrkesskadedekket. Men regelverket for yrkesskade ble til lenge før dagens bærbare PCer og smarttelefoner så dagens lys, og lenge før koronaen gjorde det mer akseptabelt å kunne jobbe hjemmefra. Regelverket er utdatert.
Avgjørelser i rettssystemet har nå gjort det helt klart at det er et hull i det sikkerhetsnettet som omfatter de som jobber hjemmefra. Ifølge Stami er det ca 40 prosent av 2,8 millioner arbeidstakere, som noen ganger eller ofte er på hjemmekontor. I overkant av én million.
Må være nødvendig
I flere avgjørelser den siste tiden har Trygderetten lagt til grunn at for være omfattet av regelverket om yrkesskader, må man ha jobbet på hjemmekontor av nødvendige årsaker. Lagmannsretten har falt ned på samme avgjørelse i en annen sak i en nylig rettskraftig dom.
Det betyr i praksis at ansatte ikke får erstatning dersom de har jobbet på hjemmekontor av praktiske årsaker. Som for eksempel at man jobber hjemmefra fordi rørleggeren kommer på formiddagen, og da slipper man å ta seg fri. Så å si alle som jobber hjemmefra gjør det av praktiske, ikke nødvendige, grunner. I en undersøkelse Respons Analyse gjorde for oss i juni i år, svarer bare 5 prosent at de jobber på hjemmekontor fordi det er nødvendig.
Advokatfirmaet Føyen skrev nylig i DN at arbeidsgivere bør gjøre sine ansatte oppmerksomme på at det ikke er opplagt at skader på hjemmekontoret ansees som yrkesskade. Akademikerne har gjentatte ganger påpekt overfor myndighetene at yrkesskadereglene på hjemmekontor er gamle og må oppdateres. Domstolenes avgjørelser den siste tiden har gjort det helt klart. Trygderetten har også påpekt at det er lovgivers oppgave å endre regelverket dersom alle som jobber på hjemmekontor skal ha mulighet til å få yrkesskadeerstatning. Nylig sendte vi sammen med de andre hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Virke et fellesbrev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ba om at reglene om yrkesskade på hjemmekontor må oppdateres, og at det må skje raskt.
Slik det er nå, betaler ansatte for å ha et sikkerhetsnett for yrkesskader over skatteseddelen, men må se langt etter dekning om de skader seg på hjemmekontoret.
