Nyheter

- Viktig omstillingsrapport

Klimaendringer og endringer i internasjonal politikk og marked utsetter norsk økonomi for risiko, og legger press på næringslivet for å omstille seg, ifølge Klimaomstillingsutvalget.

- Viktig omstillingsrapport
Klimaomstillingsutvalgets rapport, Raskere klimaomstilling, redusert risiko
25. september, 2020 – Oppdatert 26. september, 2020

I dag la Klimaomstillingsutvalget frem sin analyse og anbefalinger for vellykket klimaomstilling i Norge. Utvalget legger til grunn at verden når 1,5 gradersmålet i Parisavtalen. Rapporten undersøker hvordan et raskt, globalt energiskifte fra fossil energi vil påvirke norsk økonomi. Den beskriver en politikk som skal forberede, gjennomføre og håndtere konsekvensene av en slik omstilling. 

- Premissene for utvalgets arbeid er bra. Vi må legge til grunn at verdenssamfunnet faktisk vil oppfylle de klimamålene det har satt seg. Det betyr at ikke bare klimaendringer, men også internasjonal klimapolitikk, teknologiutvikling og endrede markeder, vil påvirke arbeidsplasser i Norge og statens evne til å tilby gode velferdstjenester. Dette må vi ta inn over oss, sier Akademikernes leder Kari Sollien.

Ifølge rapporten vil olje- og gassindustrien løpe en stor risiko for lav etterspørsel og produksjonsfall. Dette truer også statens inntekter, sysselsettingen på fastlandet og eksport med mindre økonomisk handlingsrom i offentlige budsjetter i årene fremover som konsekvens. 

- Utvalget er tydelig på at høy kompetanse er en forutsetning for en vellykket klimaomstilling. Det er jeg helt enig i. Norge har fantastiske kompetansemiljøer blant annet offshore. Vi må satse videre på disse og bygge opp nye slik at vi får flere bein å stå på.
Derfor er det viktig at vi satser på utdanning, forskning og utvikling, og vi må satse nå, sier Sollien, som ser frem til å gå inn i utvalgets analyser og anbefalinger.

Utvalget mener klimaomstillingen må starte nå

Blant forslagene er at offentlige innkjøp i økt grad må brukes for å skape et hjemmemarked for null- og lavutslippsløsninger. Virkemiddelapparatet må brukes til å utnytte mulighetene for klimakutt og verdiskaping og legge til rette for eksport av ny teknologi og nye løsninger. Utvalget mener at en forutsigbar opptrapping av CO2-avgiften er viktig for å fremme omstilling. 

Markedet må i størst mulig grad avgjøre hvilke løsninger, bedrifter og næringer som lykkes i omstillingen. Det offentlige må bidra med støtte for å opprette nye verdikjeder slik at nye muligheter til verdiskaping i klimaomstillingen utnyttes, anbefaler utvalget.

Mener staten må redusere klimarisiko

Utvalget løfter frem noen viktige verdikjeder der Norge har gode naturgitte, teknologiske og økonomiske forutsetninger for å møte en voksende global etterspørsel, og nevner bioøkonomi, karbonfangst og ‑lagring, hydrogen, sirkulær økonomi og finans. 

Staten bør minske sin risiko i norsk petroleumsnæring. Utvalget anbefaler blant annet å begrense tildeling av nye lisenser på norsk sokkel, stressteste alle nye utbygninger opp mot 1,5 graderscenario, innføre et nøytralt skattesystem hvor statens andel av risiko ikke overstiger andel av inntekter, og innføre en omstillingsavgift på produsert olje og gass. Dette skal bidra til omstilling av norsk sokkel til lav- og nullutslippsvirksomhet. 

Direktør i Cicero, Kristin Halvorsen og spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet Vidar Helgesen har ledet utvalget, som er for øvrig består av representanter fra akademia, næringsliv og norsk politikk. Mandatet ble gitt av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.