15. mars, 2019
– Oppdatert 20. mars, 2019
Blogg
Verdien av samfunnsvitenskapen i vår tid
I en stadig mer kompleks verden som preges av politisk uro, globale miljøutfordringer og rask teknologisk utvikling, er samfunnsvitenskapens bidrag viktigere enn noen sinne, i tett samspill med de andre vitenskapene, skriver Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson.
I 2019 fyller Samfunnsviterne 25 år. Fra den spede starten som Statsviternes yrkesorganisasjon, via stiftelsen av Samfunnsviternes fagforening 9. mars 1994, har Samfunnsviterne vokst jevnt og trutt, og medlemsmassen omfatter i dag en mengde fag og retninger.
I jubileumsåret benytter vi anledningen til å reflektere over samfunnsvitenskapens betydning i dagens og framtidens samfunn og arbeidsliv.
Norges kanskje mest profilerte samfunnsviter, Thomas Hylland Eriksen, har de siste årene ledet et av de største tverrfaglige prosjektene innen samfunnsvitenskapen i Norge noensinne.
Det har fått tittelen «Overheating», med undertittel «An Anthropology of Accelerated Change». Eriksens poeng er å vise at vi i dag lever i en tidsalder preget av eskalerende endring som skjer på en rekke områder samtidig. Av utfordringer han viser vi må håndtere parallelt, nevnes energimangel, mobilitetsbehov, urbanisering, avfallsproblematikk og informasjonsoverflod. Eriksens prosjekt illustrerer på en ypperlig måte verdien av samfunnsvitenskapen i vår tid, nemlig overblikket og å se trender i sammenheng.
Verden har vært presset før, men det nye nå er at problemene samvirker og at endringene skjer raskere. Løsningsforslagene blir dertil mer komplekse.
Dagens kriser krever globale løsninger, heter det ofte. Det er sant, men like mye krever disse krisene lokal forståelse. Det nytter ikke å løse klimautfordringene uten at dette forstås på en meningsfull måte for folk i bygd og by, enten det er i Norge eller Kina.
Ei heller kan den økende fremmedfrykten i mange land forklares uten å studere faktorer som marginalisering, fremtidshåp og økende forskjeller. Her kommer humanvitenskapene inn. Det er ikke tilfeldig at regjeringen i 2017 prioriterte å legge fram en egen stortingsmelding om humaniora. Den la ettertrykkelig vekt på menneskekunnskap for å løse de store utfordringene verden står overfor.
I virkeligheten henspiller dette på et annet poeng i Hylland Eriksens bok: «selv om hver av disse krisene er globale i sitt omfang, blir de bare forstått og kan løses på et mikronivå». Nettopp dette kan illustrere samfunnsvitenskapens og humanioras essens, nemlig vekslingen mellom mikro- og makronivået i studiet av mennesker og samfunn.
Våre medlemmer vil også i de neste 25 årene bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for de kommende teknologiske og samfunnsmessige endringene. I en stadig mer kompleks verden som preges av politisk uro, globale miljøutfordringer og rask teknologisk utvikling, er samfunnsvitenskapens bidrag viktigere enn noen sinne, i tett samspill med de andre vitenskapene.
Evne til å forstå vår fortid og samtid er et premiss for å finne gode løsninger for morgendagen. I løpet av jubileumsåret setter vi fokus på samfunnsvitenskapens rolle og våre medlemmers bidrag i dagens og framtidens arbeidsliv. Følg oss på Facebook og se hva som skjer! (www.facebook.com/samfunnsviterne)