Nyheter

Færre tar etter- og videreutdanning

Rapport viser at færre tar etter- og videreutdanning, og fallet er størst blant høyt utdannede. — Norges viktigste ressurs er de ansatte på arbeidsplassene rundt om i landet. Det må bli lettere for arbeidstakere å oppdatere kompetansen sin, sier Kari Sollien, lederen i Akademikerne.

Færre tar etter- og videreutdanning
04. april, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Rapporten Etter- og videreutdanning blant høyt utdannede i Norge viser at andelen som tar videreutdanning nærmest er halvert mellom 2009 og 2016 blant de med universitets- og høyskoleutdanning. I 2009 tok 14 prosent videreutdanning. I 2016 er tallet nede i åtte prosent. Samtidig sier åtte av ti akademikere at de har behov for kompetansepåfyll.

- Dersom vi ikke klarer å holde tritt med kompetanseutfordringene kan Norge tape evne til innovasjon og miste konkurransekraft. Jeg frykter også at flere høytutdannede seniorer kan bli skjøvet ut av arbeidslivet, sier Sollien.

Les i Dagens næringsliv: Akademikerne mener ny offentlig tjenestepensjon ikke er tilstrekkelig til at ansatte skal stå lenger i jobb. 

Les Kari Solliens kronikk i Dagens næringsliv: Vi kan ikke presse friske folk ut av arbeidslivet

Ifølge rapporten møter høyt utdannede arbeidstakere og arbeidsledige spesielle utfordringer knyttet til å finansiere etter- og videreutdanning. Eksempler på dette er aldersreglene til Lånekassen som hindrer seniorene fra å ta utdanning. De som har brukt opp studiestøtten under grunnutdanningen har ikke rett til støtte til videreutdanning. Og arbeidsledige kan ikke ta etter- og videreutdanning uten at man mister retten til dagpenger. Rapporten stiller også spørsmål ved om næringslivet har sterke nok insentiver til å finansiere kompetanseløft blant medarbeiderne sine.

- Ansatte som bygger på kompetansen sin blir mer produktive og står lenger i arbeidslivet, sier Sollien. Hun mener regjeringen bør vurdere følgende tiltak for å gjøre det lettere å få kompetansepåfyll:

  • Gjøre det enklere for de over 40 å få støtte fra Lånekassen til videreutdanning.
  • Åpne for at arbeidsledige innenfor visse rammer kan ta studiepoeng mens man mottar dagpenger.
  • Opprette en skattefradragsordning som gir skattelette til bedrifter som investerer i de ansattes videreutdanning.
  • Generelt skattefradrag, på visse vilkår, for etter- og videreutdanning for alle private og selvstendig næringsdrivende.
  • Sikre universitetene og høyskolene må tilby gode etter- og videreutdanningstilbud. Dette er ikke tilfellet i dag selv om de er pålagt å gjøre det.

Rapporten er laget av Ny analyse på oppdrag fra Econa, en av Akademikernes medlemsorganisasjoner.

Les