Meninger

- Statsansatte må få like rettigheter som andre

Akademikerne, Unio og YS Stat advarer om at ny lov om statsansatte ikke vil redusere bruken av midlertidighet – og frykter en lavere terskel for å si opp ansatte enn i privat sektor.

- Statsansatte må få like rettigheter som andre
06. juni, 2017 – Oppdatert 13. desember, 2018

Forslag til ny lov om statens ansatte skal vedtas av Stortinget 12. juni. Ett av målene med loven var at regelverket i staten skal bli likere arbeidsmiljøloven – som gjelder i arbeidslivet for øvrig.

Sammen med Unio og YS Stat har Akademikerne sendt et felles innspill til Stortingskomiteen som nå skal behandle forslaget til loven. Organisasjonene peker på at det i lovforslaget legges det opp til videre tolkninger av sentrale begreper, med en begrunnelse i «statens særpreg».

- Ulik behandling av ansatte i staten og resten av arbeidslivet er veldig uheldig. Tidsavgrensede prosjekter og ekstern finansiering er for eksempel ikke noe særpreg i staten. Det er tvert imot normalen i det norske arbeidslivet. Det klare målet må være å sørge for at statens ansatte ikke har et dårligere stillingsvern enn andre, sier Kari Sollien, leder for Akademikerne.

Lovforslaget baserer seg blant annet på Tjenestemannslovutvalgets anbefalinger, men avviker på flere punkter. Arbeidstakerorganisasjonene har vært særlig opptatt av å redusere bruken av midlertidige stillinger. I dag er 17 prosent av de ansatte i staten midlertidig ansatt mot åtte prosent i arbeidslivet for øvrig. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at det ved enkelte fakulteter ved universiteter og høgskoler er 40 prosent midlertidig ansatte.

- Regjeringen legger opp til å begrense omfanget av midlertidig ansatte i staten. Men «innstrammingen» følges opp av nye unntak og forbehold. I praksis gis staten den samme adgangen til midlertidige ansettelser som tidligere. Dette vil ikke løse de store utfordringene vi har med midlertidighet i offentlig sektor, sier Sollien.

Lovforslaget legger opp til andre vurderinger knyttet til oppsigelser enn i privat sektor.

- Vi frykter at dette vil gi de statsansatte et svakere stillingsvern. Vi reagerer på at det legges opp til at dersom ekstern finansiering til et prosjekt forsvinner, gir dette grunnlag for oppsigelse. I dette ligger det at det som kalles faste stillinger i realiteten ikke er det. I tillegg plikter staten i mindre grad enn det private å vurdere andre stillinger for ansatte for eksempel under nedbemanning, sier Sollien.

Bestemmelsene i loven vil være viktige for arbeidshverdagen til 166 000 ansatte i staten, men også for alle innbyggere i Norge.

- Dagens lovverk rammer kvalitet og rekruttering i forvaltningen, politiet og forskningen, sier Kari Sollien. Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være fast ansettelse. Det er ingen grunn til at ansatte i staten skal ha dårligere rettigheter enn ansatte i det private. Dette må den nye loven om statens ansatte slå fast, sier Sollien.

Vårt felles innspill kan leses nedenfor.