Stortinget behandlet i dag forskningssystemmeldingen og vedtok flere viktige tiltak som Akademikerne har kjempet for i norsk forskningspolitikk.

– Vi er glade for forslaget om at regjeringen må legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan man kan sikre bedre samordning på tvers av departementer. Dette er blant annet avgjørende innenfor områder som sikkerhet og klima, sier Lise Randeberg, leder i Akademikerne.

Akademikerne støtter også at regjeringen må vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme FoU-intensitet i norsk næringsliv.

– Et slikt fond kan skape forutsigbarhet og langsiktighet i forskningsfinansieringen. Vi etterlyser konkret fremdrift og dimensjonering av dette, sier Randeberg.

Ekspertgruppe for doktorgradsutdanning

Etableringen av en ekspertgruppe som skal se på doktorgradsutdanningen er et annet viktig grep Akademikerne støtter, men Randeberg mener gruppen også må kartlegge muligheter for å styrke forskerrekruttering og forbedre mobiliteten mellom næringslivet og akademia.

– Vi ser frem til å bidra med å identifisere konkrete tiltak som kan gjøre forskerkarrieren enda mer attraktiv, sier Randeberg.

Kun 20 prosent av søkerne til stipendiat- og postdoktorstillinger i Norge er norske statsborgere. Særlig innen STEM-fagene og flere profesjonsutdanninger er rekrutteringsutfordringene betydelige.

– Internasjonal rekruttering er en styrke for norsk forskning, og vi ser samtidig muligheter for å tiltrekke oss flere norske kandidater som velger forskning som karrierevei, understreker Randeberg.

- Ambisjonene for næringslivet må opp

Til tross for flere positive grep, mener Akademikerne at meldingen mangler klare forpliktelser for næringsrettet forskning.

Regjeringen og Stortinget har et ambisiøst mål om å doble næringslivets FoU-innsats til to prosent av BNP innen 2030. Men Akademikerne ser behov for en enda mer forpliktende opptrappingsplan.

Forskningsrådet melder om stor interesse fra næringslivet og svært høy kvalitet på søknader. I år har 85 søknader til IPN fått toppkarakter på 6 eller bedre, men bare 35 av disse har blitt finansiert.

– Vi ser et stort potensial for verdiskaping om flere av disse prosjektene ble realisert, sier Randeberg, som mener Nærings-ph.d.-ordningen må styrkes ytterligere.