Ramme, overheng og glidning

Hvorfor er ikke den økonomiske rammen som de sentrale partene forhandler frem i oppgjøret det samme tallet som økningen du ser på lønnsslippen i etterkant?

Dette er et av de vanligste spørsmålene fra medlemmer i forbindelse med oppgjøret. 

Ramme

Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor. En ramme på 5,2 prosent betyr for eksempel at gjennomsnittslønnen for alle ansatte i staten eller KS-området skal øke med 5,2 prosent sammenlignet med fjoråret. 

Rammen består av tre elementer: Overheng, glidning og tarifftillegget. Overhenget og glidningen trekkes fra rammen, og det som står igjen er det gjennomsnittlige tarifftillegget for oppgjøret. Der det er lokale forhandlinger vil den enkelte arbeidstaker kunne få både mindre eller mer enn gjennomsnittet.

Overheng

Overheng får vi fordi tariffåret ikke stemmer med kalenderåret. Rammen tar utgangspunkt i et kalenderår, mens selve tariffoppgjøret vanligvis har virkning fra 1. mai.

Overheng er forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent på året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig på året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra sektor til sektor og fra år til år. 

Eksempel 1:

Hvis du får 12 000 kroner i påslag på årslønnen din 1. mai 2024 vil årslønnen din i 2024 øke med 8 000 kroner ettersom det bare er åtte måneder igjen av året. Dersom du i 2025 ikke får noe lønnstillegg, vil årslønnen din likevel øke med 4 000, fordi du da får hele årsvirkningen av de 12 000 du fikk i 2024. Det betyr at overhenget inn i 2025 er 4000 kroner.

Eksempel 2:

De sentrale partene blir enige om at seks prosent av lønnsmassen avsettes til kollektive lokale forhandlinger pr. 1 mai. 

Det er åtte måneder igjen av året. Hva blir årsvirkningen av dette? 

6×8÷12 = 4

Overhenget inn i neste år blir da to prosent. Dette får vi ved at vi tar seks prosent, som var avsetningen, og trekker fra årsvirkningen på fire prosent.

Glidning

Lønnsglidning er alle lønnstillegg som gis utenfor tariffoppgjørene. Det kan for eksempel være ansiennitetsopprykk, lønnsendring som har skjedd fordi nyansatte har trukket lønnsnivået opp eller ned, bytte av stilling eller økte faste og variable tillegg.

Når vi starter forhandlingene, vet vi omtrent hva rammen vil bli og vi vet hva overhenget er. Det som er ukjent, er hva glidningen i inneværende år vil bli. Der må vi gjøre et anslag på hva vi forventer. Det gjøres gjerne med at man ser på glidningen året før, eller tre eller fem års gjennomsnitt. Her er det verdt å merke seg at de ulike tariffområder løser dette på ulike måter.