Vedtatt i styret 5. september 2018.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer som følge av den demografiske utviklingen og større forventninger til kvalitet på tjenestene. Helseindustrien, det vil si den delen av verdikjeden som omhandler utvikling og produksjon av alle typer medisinske produkter, teknologier og løsninger, spiller en nøkkelrolle for å møte den store etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester.
Helseindustrien har stort vekstpotensial, og Norge står godt rustet til å utvikle en global helseindustri. Vi har et ledende helsevesen, etablerte helsemiljøer med stor eksport, gründere med internasjonale ambisjoner og helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge. I tillegg har Norge et stort konkurransefortrinn ved et stort omfang av helsedata som kan nyttiggjøres i utvikling av ny næringsvirksomhet.
Helseindustrien kan bidra til økt kvalitet på helsetjenestene, som igjen kan medføre økt livskvalitet. Økt satsing på helseinæringen vil kunne medføre økt produktivitet i sektoren, noe som vil kunne gi samfunnet store besparelser. Det er derfor svært viktig at myndighetene bidrar og stimulerer til utvikling av helsenæringen.
Den raske utviklingen i medisinsk teknologi medfører flere etiske utfordringer oms industrien og samfunnet må forholde seg til. En etisk reflektert og helhetlig tilnærming er avgjørende for å sikre en balanse mellom personvern og forsvarlig utnyttelse av data og biologisk materiale.
Akademikerne mener at myndighetene særlig bør prioritere følgende tiltak, for å bidra til utvikling av helsenæringen:
1. Satsing på forskning og utvikling
Både den grunnleggende forskningen og anvendte forskningen som helseinnovasjon bygger, på må styrkes.
2. Styrket samarbeid
Samarbeid mellom forskningsmiljøer og helseindustrien må styrkes blant annet gjennom å øke antallet Nærings-phder, offentlige phd'er og professor II-stillinger. Det må også stimuleres til tettere samarbeid mellom primær og spesialisthelsetjenesten og helseindustrien. Innovasjonskontrakter er et sentralt virkemiddel her. Klyngeprogrammene er også viktig, og kan bidra til samarbeid mellom helsenæringen og andre næringer.
3. Forbedre tilgang på kapital
For å øke omfanget av statlig venturekapital må Investinor må styrkes. Investeringsmiljøene må satse på forvaltningskompetanse spesifikt innenfor helse, for å sikre tilgang til risikokapital for helseindustrien.
4. Tilrettelegge for bruk av helsedata
Å sikre kvaliteten på helsedata, og tilrettelegge for at data kan benyttes i forskning og i utvikling av helseindustrien, kan eksempelvis gjøres gjennom en felles forvaltningsportal. Tilgjengeliggjøringen av helsedata må gjøres forsvarlig for å sikre personvernet, sikre integritet og konfidensialitet. For å få utbytte av data i våre helseregistre er det avgjørende at data standardiseres før de legges inn i registre. Dette er viktig for å bevare kontekst, unngå fragmentering, samt å legge til rette for interoperabilitet. Det er videre viktig å sørge for et lovverk som sikrer at Norge ikke bare blir en passiv leverandør av data til internasjonal helseindustri, men sørger for at mest mulig verdiskaping skjer på norsk jord.
For å sikre forutsigbarhet og riktige rammebetingelser for tilgang og avgivelse av helsedata bør eierskapsspørsmålene til de ulike helsedata avklares.
5. Øke omfanget av kliniske studier
Flere kliniske studier, for utprøving av nye behandlingsmetoder og medisinsk teknologi gir pasienter bedre tilbud og styrker norsk helseindustri. For å øke omfanget må det tilrettelegges for bygging av og medfinansiering av felles infrastruktur, slik som testfasiliteter og laboratorium, gjennom Katapultordningen eller liknende. Dette vil også være en styrke for helseforskningsmiljøene. Det er også behov for å sikre nok nøkkelressurser for å øke omfanget av kliniske studier. Andelen kliniske studier må inngå i måleparametrene i den resultatbaserte finansieringen. Aktiv deltakelse i forskningsarbeid knyttet til kliniske studier må bli meritterende i legers spesialistutdanning.
6. Styrket kompetanse i behandlingsleddet
For å gjennomføre gode innkjøp og for å ta nye innovasjoner i bruk, står fagkompetanse, herunder teknisk kompetanse, bestillingskompetanse og tverrfaglig kompetanse står sentralt og må styrkes.
7. Utvikle markedet for helseindustrien
For å utvikle markedet, må kommersialiseringsvirkemidler styrkes, som for eksempel FORNY-programmet og TTO'ene (universitetenes teknologitransfer-kontor). Det må videre utvikles og styrkes insentiver for innovative offentlige anskaffelser, både i statlig og i kommunal sektor. Alle anbud må behandle innovasjon som en viktig del, enten ved å etterspør nye løsninger på et beskrevet behov, eller ved å vektlegge innovasjon med en viss tyngde, der det er mulig. Leverandørutviklingsprogrammet må også styrkes.