29. januar, 2026
– Oppdatert 29. januar, 2026
Nyheter
Ny rapport: Trygg og effektiv bruk at KI krever akademisk fagkompetanse
KI øker behovet for akademisk fagkompetanse i hele arbeidslivet. Uten kritisk tenkning, høy utdanning og målrettet etter- og videreutdanning vil digitaliseringen verken bli trygg eller effektiv, viser ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget (KBU).
Torsdag lanserte KBU rapporten «Framtidige kompetansebehov: Hvordan skal Norge lykkes med digital omstilling».
Rapporten slår fast at økt bruk av kunstig intelligens og avanserte digitale løsninger gir et større behov for kritisk tenkning, sikkerhet og faglig skjønn – på tvers av sektorer og yrker.
– Fagkompetansen til akademikere er helt avgjørende for at vi kan ta ny teknologi i bruk på en trygg og ansvarlig måte. Uten våre medlemmers kompetanse stopper digitaliseringen opp – eller kan bli farlig, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.
Dette er Kompetansebehovsutvalget
- Kompetansebehovsutvalget (KBU) er et offentlig utvalg som analyserer Norges framtidige kompetansebehov.
- Utvalget gir råd til myndighetene om utdanning, arbeidsliv og omstilling.
- KBU består av totalt 15 medlemmer, i tillegg til utvalgsleder. Seks av medlemmene er forskere, åtte er representanter fra partene i arbeidslivet og én er representant for fylkeskommunene.
Krever styrket etter- og videreutdanning
KBU peker på at både bred forståelse av relevant teknologi og dybdekompetanse på eget fagfelt blir stadig viktigere.
Akademikerne mener dette forutsetter en styrking av etter- og videreutdanning (EVU).
For eksempel må leger ha tilstrekkelig digital kompetanse for at nye journalsystemer og bruk av KI i bildediagnostikk skal bli et faglig løft, ikke en kilde til feil.
– Vi må bli bedre til å gi arbeidstakere mulighet til å lære hele yrkeslivet, sier Randeberg.
Fra rapporten: Seks mål og prioriteringer for å lykkes med digital omstilling:
1. Styrke digital kompetanse: For å lykkes med digital omstilling, trenger Norge bedre generell, fagspesifikk og spesialisert digital kompetanse. Å imøtekomme knappheten på spesialisert digital kompetanse krever både motivering av søkere til IKT-utdanningene og en vridning av innholdet i utdanningene mot nye oppgaver.
2. Styrke muliggjørende kompetanse: Muliggjørende kompetanse er nødvendig for å lykkes med digital omstilling. Det er særlig nødvendig å styrke fagkompetanse i kombinasjon med kritisk tenkning, og innovasjonskompetanse.
3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet: Arbeidslivet må ha kompetanse som bidrar til at digital teknologi tas i bruk raskt og på en ansvarlig måte. Det innebærer en styrket innsats for kompetanseutvikling. Gap mellom virksomhetenes nåværende kompetanse og fremtidige kompetansebehov må møtes med opplæringstiltak eller andre virkemidler. Ytterligere stimuleringstiltak må også utformes innenfor rammene av trepartssamarbeidet.
4. Fremme læring og kritisk tenking: For å utnytte potensialet i kunstig intelligens er det en forutsetning at både elever, studenter og arbeidstakere bruker teknologien på en måte som fremmer læring, kritisk tenkning og etisk bevissthet, og som motvirker kognitiv latskap.
5. Bygge på styrkene i den norske modellen: Når rollefordelingen mellom menneske og maskin endrer seg må aktørene i trepartssamarbeidet bygge på styrkene i den norske modellen. Det er avgjørende for å ta i bruk teknologi raskt og samtidig sikre høy sysselsetting, gode arbeidsvilkår og kontinuerlig kompetanseutvikling.
6. Hindre utenforskap: Myndighetene må sørge for at grupper med en usikker tilknytning til arbeidslivet får mulighet til å utvikle nødvendig digital kompetanse.
