Partene i tariffoppgjørene i staten er de fire hovedsammenslutningene Akademikerne Unio, LO Stat og YS stat, og staten som arbeidsgiver. Staten er representert ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Staten inngår tariffavtale med hver enkelt part. Staten har i dag fire hovedtariffavtaler der Akademikernes og Unios er like, og LO Stat og YS Stat er like. Akademikerne og Unio har et system med kun lokal lønnsdannelse, mens LO og YS har et system med et sterkere innslag av sentrale forhandlinger.

Akademikerne og Unios avtale innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt med staten, mens forhandlingene av midlene skjer ute i virksomhetene. Akademikerne gikk over til dette forhandlingssystemet i 2016. I 2022 valgte Unio å gå over på samme avtale. 

Når den økonomiske rammen er fremforhandlet, er det de lokale partene – tillitsvalgte og arbeidsgiver – som i fellesskap forhandler om fordelingen av lønnsmidlene. Arbeidsgiver og de tillitsvalgte skal sørge for at alle ansatte får en rimelig lønnsutvikling over tid. 

Akademikernes system baserer seg på en individuelt avtalt årslønn:

  • Ved ansettelse avtales årslønn med den enkelte med bakgrunn i virksomhetens lokale lønnspolitikk (omforent med de lokale tillitsvalgte). Ved ansettelse bør det også vurderes bruk av arbeidstittel – som kan bidra til å gi uttrykk for den enkelte ansattes kompetanse. 
  • Utdannelse og relevant erfaring skal inngå i vurderingen i lønnsfastsettelsen ved ansettelse.
  • Minstelønn for nye ansatte med høyere akademisk utdanning.
  • Det er fra 2022 innført to lønnsstiger (kort og lang) som er felles for begge avtalene.

Hvorfor lønner det seg med lokale forhandlinger? Les her!