Torsdag formiddag la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Akademikernes leder etterlyser en sterkere prioritering av forskning i budsjettet.

– På kort tid har den geopolitiske situasjonen endret seg dramatisk, og Norge må satse mer på sikkerhet og beredskap. Forskning og utvikling er en viktig del av beredskapen, og grunnlaget for fremtidig verdiskaping og konkurransekraft, sier Lyngsnes Randeberg.

Mer forskning i næringslivet

Stortinget har et mål om at Norges forskningsinnsats skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030, der to prosent skal komme fra næringslivet og én fra det offentlige.

– Forskningen i næringslivet må opp, og vi hadde forventet at regjeringen prioriterte dette. En styrking av Forskningsrådet er et grep som kan gi rask effekt, sier Randeberg.

Hun peker konkret på to ordninger, som hun nå ber Stortinget om å jobbe for i revidert budsjett: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og nærings-ph.d.-ordningen.

Søknader avvises

IPN er en støtteordning der bedrifter kan søke midler til prosjekter forskningsbasert innovasjon. Akademikerne foreslår en styrking på 200 millioner kroner.

– Ordningen får mange svært gode søknader som må avvises fordi det ikke finnes midler. Forskning er risikofylt, man vet aldri hva forskningen kan resultere i. IPN er derfor helt avgjørende for at en del av disse prosjektene settes ut i livet, sier Randeberg. 

Akademikerne ønsker også å forsterke bevilgningene til nærings-ph.d‑søknader med 27 millioner kroner. Her har det vært en økning i antallet søknader de siste årene. 

– Ordningen bidrar til å styrke forskningskompetansen i næringslivet, og knytter akademia og næringslivet sammen, sier Randeberg.