Forskerstafetten: Kristine Bærøe

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

Jeg skal forberede en presentasjon for online kurset ​‘Ethics, law and governance for climate and environmental action in public health’ for Association of Schools of Public Health in the European Region (ASPHER). Det har jeg aldri gjort før, så det blir spennende. Og så skal jeg jobbe videre på en artikkel om hvordan KI systemer i helsefeltet kan bidra til å undergrave betingelsene for utvikling av profesjonell, etisk kompetanse.

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?

Den har vært veldig viktig. Selv om jeg jobber med andre etiske problemstillinger i dag har jeg ofte nytte av analytiske tilnærminger jeg hadde tid til å sette meg grundig inn i som doktorgradsstudent. Som for eksempel teori om ​‘skjønnsmyndighet’ og ​‘skjønn’.

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden? 

Forskning​.no forer meg jevnt og trutt med variert forskningsinfo. De morsomste nyhetene er de som viser hvor avanserte sosiale liv dyr og insekter lever. Men i dag leste jeg om forskere ved NUPI som viste til at den teoretiske innrammingen av fredsarbeid i årevis har hvilt på en feilantagelse. Man har feilaktig behandlet konfliktrammede samfunn som en maskin man kan repareres etter følgende oppskrift: eksperter analysere ​‘ovenfra’ hva som har gått galt, så blir lokalsamfunnet konsultert før man setter man prøver ut tiltak man har erfaring med fra andre konflikter. Forskerne foreslår i stedet en adaptiv fredsbygging strategi som utvikles ​‘nedenfra’ som en dynamisk og inkluderende prosess med fredsbyggere og lokale berørte parter. Viser det seg at denne fremgangsmåten er bedre egnet til å utvikle mer varige fredsløsninger, så er jo dette en skikkelig bra nyhet. 

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?

Det er helt essensielt å klare å sørge for at vi fortsetter å ha en klode det går an leve på. Det peker i retning av at vi bør prioritere forskning på hvordan vi kan organisere mer bærekraftige samfunn som hensyntar miljø og klima, men også sosial rettferdighet, helse og økonomi. I tillegg trenger vi forskning på vettig bruk av KI på ulike beslutningsområder.

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning? 

Det spørs jo hva vi legger i ​‘verdi’ her. Men la oss anta at ​‘en bærekraftig samfunnsutvikling’ er verdien forskningen skal bidra til å realisere. Da vil det være et nyttig grep å kreve at forskerutdanninger og institusjoner målrettet legger til rette for tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutvikling på tvers av disiplinsiloene. Samtidig må det innføres reguleringer, insentiver og retningslinjer som forhindrer at bruk av KI i skolen og høyere utdanning ødelegger betingelsene for at befolkningen kan utvikle evne til selvstendig, kritisk tenkning.

Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?

Jeg leser mest artikler i jobben, men mye skjønnlitteratur og sakprosa på fritiden. Jeg oppdaget nylig Erika Fatland sine reiseskildringer. Veldig imponerende, engasjerende og lærerike bøker! 

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?

Det må være rådet jeg fikk av en nederlandsk helseøkonom for mange år siden om klatre ned fra elfenbenstårnet og de innadvendte, abstrakte, filosofiske etikkdiskusjonene der og heller koble forskningen på konkrete, reelle problemer. Det har blant annet ført til at jeg har jobbet frem et forslag om hvordan man kan, og bør, bygge bro mellom akademisk og praksisnær etikk. 

Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av det?

Å naivt anta at filosofiske resonnementer er viktig, interessante og relevant for alle, alltid. Det er nesten 20 år siden. Jeg hadde levert Phd-avhandlingen min og skulle for førte gang ha undervisning for medisinerstudenter. Temaet var autonomi/​selvbestemmelse i helsefeltet. Jeg antok at jeg kom til å få mange og utfordrende spørsmål fra de flinke studentene, og nervøs som jeg var lagde jeg en superkomplisert og ​‘bulletproof’ fremstilling. Men jeg merket etter hvert at forsamlingen ble mer og mer uengasjerte. I pausen kom en av studentene opp til meg. Han ville gjerne gi meg en vennlig tilbakemelding. Forelesningen min var alt for abstrakt og virkelighetsfjern til å være konkret nyttig for dem. Det gav selvsagt veldig god mening, og endret umiddelbart mitt umodne syn på filosofiske utlegningers relevans for praksisfeltet. Jeg er takknemlig for den tilbakemeldingen den dag i dag.

Hva er ditt mest nerdete trekk?

Det kan kanskje virke litt nerdete å jobbe entusiastisk i helger og ferie. Men det handler vel egentlig om et organisatorisk problem — det er utenom ordinær, oppstykket arbeidstid med møter etc, man kan få fred og ro til å tenke lengre, kreative tankerekker.

Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?

Bushra Ishaq.

Helt til slutt, var det et spørsmål du savnet som du gjerne skulle svart på?

Ja, et spørsmål om hvorfor jeg vil overlate stafettpinnen til henne.

Og da svarer du? 

Hun gjør viktig forskning som lyser opp blindsoner i helsefeltet.