Nyheter

Forskerstafetten: Hans Morten Synstnes

Hans Morten Synstnes mener det er et samfunnsproblem om fri og redelig forskning forringes av KI, politisk overstyring og plagiering. Nå tar den tidligere romforskeren med seg kunnskapen om teknologi og sikkerhet inn i arbeidet med forskningssikkerhet.
Forskerstafetten: Hans Morten Synstnes
Hans Morten Synstnes har nylig gått fra Direktoratet for romvirksomhet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Som sikkerhetsrådgiver skal han blant annet jobbe med universitets- og høyskolesektorens rolle i totalforsvaret og forskningssikkerhet. Foto: Privat
05. oktober, 2026 – Oppdatert 05. oktober, 2026

Om forskerstafetten

Hans Morten Synstnes har fått ny jobb som sikkerhetsrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Han ble forrige uke utfordret av historiker Stian Bones ved UiT. 


I Forskerstafetten intervjuer Akademikerne noen av landets fremste forskere om egen forskerkarriere og forskningens betydning for samfunnet. Hver forsker nominerer neste deltaker og sender stafettpinnen videre.

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

Jeg skal se den amerikanske dokumentaren The Librarians fra 2025, som handler om sensur av bøker i Texas og andre delstater, og om bibliotekarer som av mange blir sett på som samfunnsfiender.

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?

Jeg tror den gjorde meg mer bevisst på utfordringene og mulighetene teknologien har for vår nasjonale sikkerhet. Det er en tematikk jeg har jobbet mye med.

Jeg lærte særlig mye av tenkningen til en håndfull norske kryptologer i årene etter andre verdenskrig. Det handlet om å etablere en nasjonal egenevne innen kryptomaskiner, algoritmer og nøkkelmateriell, både for å beskytte den sensitive delen av det nasjonale informasjonsdomenet mot fienden og mot allierte som USA og Storbritannia.

Gjennom en målrettet nasjonal satsing på kryptologi etter krigen, drevet frem av et samspill mellom Forsvarets sikkerhetstjeneste, akademia og industrien, etablerte Norge seg som en stormakt på området i NATO.

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?

Det er interessant det som skjer på Andøya. Det er en spennende kombinasjon av den tradisjonsrike atmosfære- og nordlysforskningen, FFIs etablering der og at romhavnen nå endelig er operativ.

Jeg var på et tidlig stadium med på å lage mulighetsstudier for en satsing på en romhavn og kartlegge betydningen for nasjonale interesser. Jeg er veldig glad på Andøyas og landsdelens vegne. Mange har vært skeptiske til romhavnsatsingen, og stå-på-viljen hos et knippe personer på Andøya har vært beundringsverdig.

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?

Det er et stort og krevende spørsmål. Det er et samfunnsproblem i seg selv dersom forskningen ikke forblir objektiv, fri og redelig, men forringes av KI, politisk overstyring, selvsensur, press, plagiering, sjikane og konformitet.

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?

Langsiktighet og rause grunnbevilgninger til forskningsmiljøene.

Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?

Jeg har nettopp lest en biografi, nærmere bestemt Jens Arup Seip – historiker og hans land av Åsmund Svendsen. Seip bidro til å modernisere historiefaget, utfordret oppleste sannheter og var en autoritet i det offentlige ordskiftet. Et imponerende arbeid av biografen!

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?

Å tenke kritisk og utfordre etablerte sannheter.

Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av den?

Jeg kommer ikke på den ene store tabben. Jeg kunne sikkert tatt noen andre valg opp gjennom årene. Kanskje burde jeg ha satset på en karriere i Forsvaret.

Hva er ditt mest nerdete trekk?

Jeg er pirkete når det kommer til språk. Det kan sikkert tippe over til å bli nerdete.

Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?

Torbjørn Gundersen, som jobber ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Vi kjenner hverandre fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst). Han kan mye om forskningsetikk og om hvordan KI utfordrer vilkårene for etisk handling.

Helt til slutt: Var det et spørsmål du savnet, som du gjerne skulle ha svart på?

Tja, kanskje noe i retning av: Hvilken bok har satt dypest spor i deg?

Og da svarer du?

George Orwells 1984.

Hans Morten Synstnes


Navn: Hans Morten Synstnes (født 1969)


Stilling: Har akkurat skiftet jobb. Har frem til nylig vært fagsjef for strategi og analyse ved Direktoratet for romvirksomhet (tidl. Norsk Romsenter). Er nå sikkerhetsrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Skal jobbe med spørsmål knyttet til UH-sektorens rolle og bidrag inn i totalforsvar, forsvarsevne, eksportkontroll og forskningssikkerhet.


Utdanning: Utdannet historiker ved Universitetet i Oslo. Har også militær bakgrunn, senest fra Forsvarets stabskole. Han tok hovedfag i historie i 1996 og Ph.d i samme fag i 2015 med avhandlingen Den innerste sirkel. Den militære sikkerhetstjenesten 1945-2002.


Forsket på: I det siste har han sett mest på norsk og internasjonal rompolitikk og hvilke sikkerhetsdilemmaer som følger av samfunnets økende avhengighet av rombasert infrastruktur.


Kjent for: En historiker med særlig ekspertise på forsvarshistorie og sikkerhets- og etterretningstjenestenes rolle. Har skrevet flere artikler om rompolitiske spørsmål. Var i mange år gjesteforsker hos Institutt for forsvarsstudier. Boken Den innerste sirkel. Den militære sikkerhetstjenesten 1945-2002, er en utvidet versjon av doktorgraden.


Kilder: Dreyer forlag, Institutt for forsvarsstudier, Direktoratet for romvirksomhet