Forskerstafetten: Andreas Østhagen

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

Fly til Shanghai for å intervjue kinesiske forskere om hva Kina vil i Arktis og norske nordområder.

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?

Det var et hinder jeg måtte forbi for å «få lov» til å fortsette forskerkarrieren. Selvfølgelig har doktorgraden gitt meg mulighet til å lære et nytt felt (havrett og geopolitikk) og studere på en ny plass (Vancouver, Canada). Men det er også bare noe man skal få gjennomført, slik at man kan fortsette karrieren.

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?

At Andøya Space fikk sendt opp raketten sin! Det må da være årets nyhet? Underkommunisert i Norge hvor viktig dette er, ikke bare for forskning, men for hele landet!

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?

Ulikhet. Sosioøkonomisk ulikhet som bare øker i Norge og i nabolandene våre. Det slår beina under alt annet vi gjør. Vi får ikke håndtert klimaendringer, redusert CO2 eller stoppet krig, om misnøye, uro og sinne leder til at samfunnet vårt ikke fungerer lengre.

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?

Prioriter samfunnsrelevans og å bygge og opprettholde sterke fagmiljø i Norge. Og erkjenne at ulike typer forskning leder til ulike typer resultatet og må måles ulikt. Studier av geopolitikk er ikke det samme som kreftforskning.

Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?

Fullførte faktisk to bøker samtidig, som jeg har kjempet med i hele sommer. Nordpolen av Erling Kagge – en ypperlig og rik fortelling om alle forsøkene på å nå Nordpolen. Som Arktis-forsker er jeg litt lei Nordpolen for å være ærlig. Men der lærte jeg masse! Og Ufred av Åsne Seierstad. Alle har vel den liggende på nattbordet. Litt i lengste laget synes jeg, det ble mange ord. Men den sitter godt i. De beskrivelsene av Russland fra innsiden, spesielt behandlingen av barn og utnyttingen av unge mennesker for krigens skyld, forsvinner ikke med det første.

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?

Vær en hyggelig person.

Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av den?

Ah, hvor skal jeg begynne, og på hvilket nivå? Jeg må innrømme at jeg ikke kommer på EN stor tabbe. Jeg har holdt foredrag uten å ha forberedt meg godt nok eller jeg har skrevet ting som jeg i etterkant tenker bare var tull. Lærdommen av det første er åpenbart, men det andre er jo en del av å være akademiker. Jeg har tabbet meg ut med skatt på stipend en gang. Det lærte jeg av! Noen ganger lurere jeg på om akademia er rett valg? Var det en tabbe å takke nei til finansselskapet i London da jeg var nyutdannet? Andre ganger tenker jeg det at det kan være en tabbe å dedikere så mye tid til en «karriere», fremfor en jobb. Men da blir dette ganske eksistensielt. Og til slutt ender jeg på at akademia er en steike bra plass å være, tross alt.

Hva er ditt mest nerdete trekk?¨

At jeg ikke klarer å legge noe fra meg når jeg først kommer virkelig inn i det. Altså når jeg jobber med et manuskript eller en prosjektskisse eller et foredrag blir jeg på et eller annet «magisk» tidspunkt helt fortapt i det og synes det er vanskelig å forholde meg til andre ting – som barnehagehenting eller evinnelige eposter. Men det tar lang tid å komme inn i den modusen, den er ganske flyktig.

Hvem synes du vi skal intervjue neste gang? 

Hva med en historiker? Stian Bones ved UiT.

Helt til slutt: Var det et spørsmål du savnet, som du gjerne skulle ha svart på?

Ingenting! :D