Forskerstafetten: Stian Bones

Når forholdet mellom stormaktene skjerpes og krig preger Europa, forsker historiker Stian Bones på Norges plass i internasjonal politikk gjennom kalde, lunkne og varme kriger. I Forskerstafetten forteller han om jakten på gamle dokumenter, hva forskningen kan lære oss om Trumps USA og hvilke muligheter han angrer på at han lot gå fra seg.
Forskerstafetten: Stian Bones
- Vi kan sikkert bli bedre her i landet til å omsette forskning til innovasjon og vekst i det private, men det kan jeg ikke nok om. Men ellers tror jeg det er viktig at polikerne finner en balanse mellom det å ha tillit til forskerne og det å bestille fra forskerne, sier historiker Stian Bones ved UiT. Foto: UiT
26. september, 2026 – Oppdatert 28. september, 2026
Om forskerstafetten

Om forskerstafetten

Stian Bones ble utfordret av Andras Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt.


I Forskerstafetten intervjuer Akademikerne noen av landets fremste forskere om egen forskerkarriere og forskningens betydning for samfunnet. Hver forsker nominerer neste deltaker og sender stafettpinnen videre.

Hva er det mest spennende du skal gjøre denne uka?

Jeg tror jeg må si ph.d.-veiledning. Det får jeg anledning til denne uka, og også i forrige uke. Å få bidra til slike prosjekter sammen med flinke, unge forskere, er en bra ting med jobben.

Hva har doktorgraden betydd for karrieren din?

Muligheten som den ga til faglig fordypning. Denne berikelsen må jeg først nevne. I neste omgang ble den en inngangsbillett til å delta i et stort forskningsprosjekt om forholdet mellom Norge og Russland. Der fikk jeg arbeide videre med problemstillinger som faglig sett lå i nærheten av doktoravhandlingen.

Hva er den beste forskernyheten du har fått med deg den siste tiden?

Det å følge Norge i internasjonal politikk gjennom både kalde, lunkne og varme kriger, slik jeg gjør, har sine sider. Kanskje det skulle tilsi et sug etter gladsaker? Jeg kan ikke si det akkurat, men jeg tror i alle fall at forskningen begynner tegne et tydeligere bilde av Trumps regime, og innvirkningen på amerikansk utenrikspolitikk. Det er da noe.

Hva er det viktigste samfunnsproblemet forskningen må løse nå?

Åh, det er så mye. Men å bidra til internasjonalt samarbeid om en galopperende teknologiutvikling, det er viktig.

Hvilke grep må politikerne ta for at Norge skal få mer verdi ut av forskning?

Det kommer an på. Vi kan sikkert bli bedre her i landet til å omsette forskning til innovasjon og vekst i det private, men det kan jeg ikke nok om. Men ellers tror jeg det er viktig å finne en balanse mellom det å ha tillit til forskerne og det å bestille fra forskerne.

Hvilken bok leste du sist, og hva synes du om den?

Her går det i flere ting samtidig. Men jeg kan nevne en bok av den dansk kollega, Rasmus Mariager, som har skrevet boka Sjælekampen. Danskernes kolde krig. Den forteller blant annet om amerikaniseringen av Danmark etter 1945. Under lesningen oppstår ettertanken: Hva nå?
Å være godt forberedt.

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren?

Å være godt forberedt.

Hva har vært din største tabbe i karrieren, og hva lærte du av den?

En tabbe, sett i ettertid, er at muligheter har glidd forbi meg fordi jeg ikke tok meg tid til å forfølge dem når de sto åpne. Det gjelder tilgang til historiske kilder, som lukket seg, men også til å utnytte prosjekter som jeg har vært med på, etter at de formelt var avsluttet.

Hva er ditt mest nerdete trekk?¨

Jeg har brukt veldig mye tid i arkiver i inn- og utland på jakt etter flere og flere dokumenter, og jeg storkoser meg med det.

Hvem synes du vi skal intervjue neste gang?

Noen som vet mer om bruk av teknologi enn jeg? Hans Morten Synstnes ved Norsk romsenter.

Helt til slutt: Var det et spørsmål du savnet, som du gjerne skulle ha svart på?

Nei, jeg er fornøyd, jeg.

Stian Bones


Navn: Stian Bones (født 1972)


Stilling: Professor i moderne historie ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.


Utdanning: Utdannet historiker ved Universitetet i Tromsø. Han tok hovedfag i historie i 1999 og dr.art.-grad i historie i 2007 med avhandlingen I oppdemmingspolitikkens grenseland. Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70.


Forsker på: Sikkerhetspolitikk og internasjonale relasjoner i nordområdene og Arktis, fra 1930-tallet og fram til i dag. Han forsker blant annet på forholdet mellom stormakter og småstater, spionasje, subversjon og påvirkningsoperasjoner, kontraetterretning, norsk polarpolitikk, alliansepolitikk og andre verdenskrig og den kalde krigen i nord.


Kjent for: En historiker med særlig ekspertise på sikkerhetspolitikk, krig og internasjonale relasjoner i nordområdene og Arktis. Bones har publisert bredt om blant annet andre verdenskrig i nord, norsk sikkerhetspolitikk, forholdet til Sovjetunionen/Russland, spionasje og påvirkningsoperasjoner. Han var redaktør for Kampen om frihet. Andre verdenskrig i nord, bind III (2022), og i 2026 ga han sammen med historiker Hallvard Tjelmeland ut Noreg under den andre verdskrigen på Samlaget.


Kilder: UiT Norges arktiske universitet, Orkana Forlag og Samlaget.