I disse dager lager alle de politiske partiene sine partiprogrammer. De reiser rundt, samler inn innspill og prøver å finne den kombinasjonen av forslag som løser samfunnets utfordringer og vinner velgere. Akademikerne deltar aktivt med innspill til partienes program. 

Akademikerne bygger vår politikk på at høy kompetanse og kunnskap skal lønne seg både for den enkelte og for samfunnet. Vi ønsker et fleksibelt og trygt arbeidsliv, et bærekraftig, innovativt næringsliv og en konkurransedyktig offentlig sektor. Dette er viktig for å møte de store utfordringene samfunnet står overfor og danner utgangspunktet for våre innspill. 

Flere utfordringer vi står overfor krever et sterkere samarbeid mellom politikerne og partene i arbeidslivet. Et sterkt og velfungerende trepartssamarbeid må innebære at alle arbeidslivets parter blir involvert i utvikling av arbeidslivet. 

Lønnsdannelse og lønnsutvikling bør skje lokalt hvor partene ved kollektive lokale forhandlinger kan forhandle om lønnsnivå og lønnsutvikling som bidrar til å løse de utfordringene virksomhetene står overfor. Utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte, samt eventuelle utfordringer knyttet til likelønn er eksempler på problemstillinger de lokale parter i fellesskap er nærmere til å løse enn sentrale parter. 

Det er viktig for Akademikerne å beholde vårt lønns- og forhandlingssystem i statlig sektor, og vi ønsker ikke å bli tvunget inn i en felles tariffavtale. 

Vi har prioritert tre områder som vi mener er spesielt viktige 

1. Høyere utdanning tilgjengelig for alle 
2. Kunnskap og kompetanse for økt verdiskaping 
3. Et fleksibelt og trygt arbeidsliv 

Høyere utdanning tilgjengelig for alle 
Høyere utdanning må være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomiske forutsetninger og sosial bakgrunn. Akademikerne er bekymret for at flere vil velge bort studier om man ikke øker studiestøtten. Dette rammer spesielt de som kommer fra ressurssvake hjem. Studiestøtten bør økes og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden for å skape forutsigbarhet. 

Akademikerne mener at muligheten til å studere i utlandet må være lik for alle og stipendandelen må økes. Når færre velger å studere i utlandet, skaper dette også utfordringer på viktige områder hvor vi mangler studieplasser i Norge. 

Akademikerne foreslår å:

• knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden 
• heve studiestøtten til 1,5 G 
• øke stipendandelen for norske studenter i utlandet 

Kunnskap og kompetanse for økt verdiskaping 
Akademikerne mener at forskningsinnsatsen i norsk næringsliv må økes i tråd med nasjonale mål. Forskning i næringslivet bidrar til økt verdiskaping og utvikling av nye produkter, tjenester og prosesser. Samarbeid mellom næringsliv og akademia fører til overføring av kunnskap og kompetanse mellom sektorer, og akselererer innovasjon og teknologisk utvikling.  

Akademikerne mener det er behov for å øke de offentlige FoU-investeringene gjennom en vesentlig styrking av næringsrettede ordninger. Det er også nødvendig med bedre tilrettelegging for kapitalinngang til oppstarts- og vekstbedrifter. Formueskatten bør også gjennomgås for å sikre at den ikke hinder private investeringer i FoU. 

Akademikerne foreslår å:

• øke offentlige FoU-investeringer til 1,25% av BNP innen 2030 
• gjennomgå formueskatten slik at den ikke hindrer private innvesteringer i FoU 
• forsterke ordningen for innovasjonsprosjekter i næringslivet (INP-ordningen)
• styrke nærings-ph.d‑ordningen
• videreføre satsingen på grønn plattform 
• øke grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene 
• styrke opsjonsskatteordningen for oppstartsselskaper 

Et fleksibelt og trygt arbeidsliv 
Akademikerne mener at sikkerhetsnettet gjennom offentlig ytelser er en hovedpilar i det norske samfunnet. Velferdsstaten sikrer den enkelte trygghet for inntekt, sikrer de som ikke kan jobbe og stimulerer samtidig alle som kan til arbeid. Arbeidslinja er en viktig ledetråd. Vi trenger tiltak for at flere kommer seg i jobb, redusert sykefravær, at folk står i jobb lengre og mindre overgang til helserelaterte ytelser som AAP og uføretrygd. 

Tryggheten i arbeidslivet må ivaretas samtidig som vi legger til rette for fleksibilitet som kommer både arbeidstakere og samfunnet til gode. Samfunnsutviklingen gjør at vi har behov for fleksibilitet som både sikrer tilgang til arbeidskraft/​spisskompetanse i offentlig og privat næringsliv i tidsavgrensede perioder, og regelverk tilpasset den digitale utviklingen. 

Selvstendig næringsdrivende har i dag dårligere pensjonssparing og sykepengedekning enn ansatte arbeidstakere. Akademikerne mener vi må styrke ordninger som skal gi trygghet for de som ønsker å starte egen virksomhet. 

Akademikerne foreslår å:

• iverksette forsøk med arbeidsorientert uføretrygd 
• innføre alternativer til arbeidsavklaringspenger for unge under 30 år 
• at partene og myndighetene i samarbeid følger opp forslag fra Sysselsettingsutvalget om å vurdere endringer i arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. 
• Fjerne aldersgrensen i stillingsvernet, alternativt heve til 75 år. 
• sikre næringsdrivende likeverdige muligheter som arbeidstakere til å spare pensjon for inntekt over 7,1G
• styrke de sosiale sikringsordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere 
• endre yrkesskadereglene slik at de er tilpasset den digitale utviklingen i arbeidslivet 
• gjeninnføre adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter 
• legge til rette for at regelverket ikke hindrer konsulent- og rådgivernæringen i å tilby sine tjenester