Mandag la Helsereformutvalget, ledet av Gunnar Bovim, frem sin rapport for regjeringen. Jan Christian Vestre har varslet en stor reform av helsesektoren for å møte stadig flere eldre og mangel på helsepersonell.

Ett av utvalgets viktigste budskap er at kommunene må ta et større ansvar for helsetjenestene i årene som kommer. 

- Skal vi lykkes med dette, trenger vi sterke fagmiljøer. Og da må vi gjøre det mer attraktivt å jobbe i kommunene. Det gjelder for leger, psykologer og sykepleiere, men også for andre yrkesgrupper som er tilknyttet helsetjenesten, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

I dag er de fleste med høyere utdanning bosatt og ansatt i store kommuner rundt Oslofjorden, i Trondheim, Stavanger og Bergen. Høyt utdannede vurderer kommunesektoren som minst attraktiv: Syv prosent menn er interessert i å jobbe i kommunen, mot 13 prosent blant kvinnene, viser tall fra Akademikernes undersøkelse via Respons Analyse i 2025. 

Randeberg understreker at attraktiviteten til kommunene også om hvordan vi bygger opp attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner rundt om i hele landet: 

- Helsepersonell og andre som skal jobbe i en ny kommunal helsetjeneste stiller krav til fagmiljø, men også til nærmiljøet, skoler til barna deres, nærhet til utdanningsinstitusjoner, kulturtilbud og et levende næringsliv.

Randeberg peker også på regjeringens forslag fra i vår om å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder psykolog, lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier og ergoterapeut.

- Når flere pasienter skal få behandling og oppfølging i kommunen, må kompetansen følge med. Da er det feil retning å fjerne kravene som skal sikre tilgang på blant annet leger og psykologer. En helsereform som skal styrke tilbudet nær folk, må også sikre fagkompetansen der folk bor.