Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen

Vedtaket om G‑regulering er et historisk løfte — et gjennomslag studentene har kjempet for i årevis. Det er viktig fordi det betyr at støtten justeres automatisk i takt med prisvekst og lønnsutvikling, på samme måte som andre velferdsytelser. I stedet for å være en del av budsjettforhandlingene. G‑knytning vil gi oss forutsigbarhet for at vi ikke mister kjøpekraft år for år mens prisene øker. 

Men regjeringen fulgte ikke opp stortingsvedtaket i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Rett i forkant av budsjettet, annonserte høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i VG at regjeringen skal sette ned et utvalg som skal gjennomgå studiefinansieringen. La oss være helt tydelige: 

Utvalget må ikke bli et påskudd for å utsette G‑reguleringen.

Det er positivt at regjeringen setter ned et utvalg. Men stortinget har allerede bestemt at studiestøtten skal knyttes til G. Det skal ikke utredes, det skal gjennomføres. Det er fullt mulig å la utvalget jobbe med langsiktige løsninger, samtidig som man holder det løftet som allerede er gitt. 

Å skyve det foran seg i påvente av et utvalg er ikke utredning — det er utsettelse.

Prisveksten drar oss vekk fra skolebenken

Dagens studentøkonomi henger ikke sammen. Lånekassens basisstøtte er i år 166 859 kroner. Mens gjennomsnittlig leie i Norge er på 100 800 kroner. Vi har knapt 5 500 kroner i måneden til mat, bøker, transport, helse og alt annet. Til sammenligning anslår forbruksforskningsinstituttet SIFO at en student har utgifter på over 12 000 kroner etter at leien er betalt. Det er rett og slett ikke bærekraftig.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse slo fast at vi har mistet 20 prosent kjøpekraft på 20 år. De siste fire årene har matvareprisene har økt med hele 33,5 prosent, ifølge SSB. Når kostnadene på helt nødvendige varer øker så dramatisk, rammer det oss hardt. Hvor mye kjøpekraft skal vi tape i de to årene utvalget skal utrede? 

Vi snakker ikke om luksus, vi snakker om å ha råd til middag. 

For studenter er økonomisk forutsigbarhet helt avgjørende. Følelsen av å ikke vite om man har råd til å betale husleia, eller om man må velge bort middag før studiestøtten kommer, er altfor kjent for mange. Når situasjonen er så alvorlig, burde samfunnet i det minste garantere at studentene ikke får dårligere råd.

Nå kommer den virkelige testen: om stortinget faktisk holder ord

Regjeringen sier de vil sikre kvalitet i høyere utdanning. Da må de starte med å gi studentene mulighet til å faktisk studere. Rundt 85 prosent jobber ved siden av studiene. Ikke for erfaringens skyld, men for å overleve. Mange jobber så mye at det går ut over søvn, faglig fordypning og psykisk helse. I verste fall ender det med frafall. Et tap for studentene og for samfunnet.

Skal vi virkelig kjempe den samme kampen hvert eneste år? Skal vi måtte forhandle for å ikke få dårligere råd hver gang et nytt statsbudsjett legges frem?

Stortinget står nå ved et veiskille: Skal de holde løftet om å knytte studiestøtten til G, eller skal de la oss betale prisen for politisk nøling? 

Alle partiene på Stortinget, bortsett fra Høyre, har programfestet og vedtatt at studiestøtten skal knyttes til G. Vi ber dem om å holde løftet sitt.

Vi fortjener forutsigbarhet — ikke flere utsettelser. Gå for G nå!