Fredag 15. november la regjeringen frem forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven. Forslaget innebærer flere endringer i eksisterende lovverk, inkludert regulering av det sivile arbeidslivet. For eksempel når folk må beordres til å utføre nødvendige oppgaver som å sikre mat- og strømforsyning.

– Vi må være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet. I slike situasjoner vil forsvar av landet være vårt viktigste mål, og alle tilgjengelige ressurser i samfunnet må mobiliseres, sa statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding da forslaget ble lagt frem.

Akademikerne har gitt innspill til arbeidet med lovforslaget. I september deltok Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg i et møte med blant annet statsministeren. I det endelige forslaget, som nå er lagt frem for Stortinget, er Akademikerne hørt på flere viktige punkter. 

Ikke under pandemier og naturkatastrofer

Akademikerne er opptatt av at lovverket kun skal ha virkning i de mest alvorlige situasjonene. Det var uklart i det opprinnelige forslaget. Regjeringen har nå presisert at det kun gjelder i de mest alvorlige situasjoner som krig, når krig truer eller at rikets sikkerhet er i fare. 

– Det er bra regjeringen har hørt på innspillet vårt og tydeliggjort at lovverket kun kan benyttes i de mest alvorlige tilfeller, og at det for eksempel ikke gjelder under en pandemi eller naturkatastrofe, sier Randeberg. 

Foreslo å forby streiker

I det opprinnelige forslaget foreslo departementet å suspendere retten til arbeidskamp som streik. Dette var Akademikerne svært kritiske til. I det nye forslaget er det gjort justeringer. 

– Her har vi allerede gode mekanismer på plass, og partene i arbeidslivet er ansvarlige. Det er ikke behov for en slik regulering og vi er derfor veldig glade for at departementet har gjort endringer, sa Randeberg. 

Involvering av partene

Randeberg er tydelig på at man fortsatt må involvere partene i arbeidslivet i kriser. 

– Her er det viktig at vi er en del av prosessen videre. At man har med partene i arbeidslivet bidrar til å skape tillit og legitimitet når det er behov for å finne unntaksløsninger for arbeidslivet, sier Randeberg.

– Tett dialog er viktig for å være sikker på at vi har et felles språk og forstår regelverket likt. Vi har mye å bidra med i den videre prosessen basert på vår kjennskap til lov- og regelverk og vår tette kontakt med arbeidstakerne. 

Nå skal lovforslaget til behandling i Stortinget.