Akademikerne brøt torsdag kveld forhandlingene med staten i årets lønnsoppgjør. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler for nærmere 50 000 høyt utdannede. 

Staten gikk inn i oppgjøret med et krav om at det skal være én lik tariffavtale i staten. Akademikerne har siden 2016 hatt et lønnssystem for medlemmene i staten med lokale forhandlinger. 

– Gjennom ti år har vi skapt et lønnssystem som fungerer godt for ansatte og ledere. Vi er veldig fornøyde med avtalen vår og ønsker å videreutvikle den. I stedet blir vi møtt med krav fra staten som truer den, sier Wiik Aram.

Oppgjøret går nå til mekling. 

Les NRK-saken: Halverte antallet IT-ansatte som sluttet

Avgjørende for rekruttering

Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde avtalen med lokale, kollektive forhandlinger i 2024. 

– Staten snakker om viktigheten av å modernisere, og at de vil være en attraktiv arbeidsplass. Da er det et paradoks at de foreslår grep som gjør lønnssystemet mer gammeldags og mindre egnet til å konkurrere om høyt utdannede, sier Wiik Aram. 

I dag kan høyt utdannede tjene opptil 300 000 kroner dersom de går til privat sektor. Rundt 80 prosent av statlige ledere mener det er utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse, ifølge Statens Arbeidsgiverbarometer.

– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å sørge for at utdanning gir uttelling – og er helt avgjørende for å sikre at de ulike arbeidsplassene kan sikre seg den kompetansen de trenger, sier Wiik Aram. 

Fristen for å komme til enighet i meklingen er 28. mai kl. 24.00.