Fra neste år økes innslagspunktet fra 750.000 kroner til 850 000 kroner. Når vi tar lønnsveksten i inneværende år i betraktning, utgjør ikke dette noen stor forskjell.

Mange av forskerne og fagekspertene i norsk næringsliv, som vi så sårt trenger – og som vi gjerne skulle hatt flere av – har inntekter over dette nivået.

– Avgiften er en straff for å ansette høyt utdannede. Det er uklokt av regjeringen å ikke kvitte seg med den i sin helhet fra nyttår. 

Akademikerne har flere ganger etterlyst en sluttdato for avgiften. Heller ikke i dag kan regjeringen si når avgiften skal avvikles. Det gir uforutsigbarhet. 

I år påfører avgiften næringslivet en ekstraregning på nesten 8 milliarder kroner. Regjeringen innførte skatten i fjor, helt uten å vite hvordan den ville ramme, men med et løfte om at den var midlertidig.

Anbefalt skroting

Skatten rammer både små og store bedrifter i hele landet, og gjør det dyrere for disse virksomhetene å ansette og beholde høyt utdannede. 

– Vi trenger mer spisskompetanse, ikke mindre. Arbeidsgiveravgiften gjør mer skade enn nytte. Den må fjernes helt og holdent, sier Randeberg. 

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Oslo Economics mener avgiften må skrotes for å gjøre høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge mer konkurransedyktig. Også Finansdepartementets eget rådgivende utvalg, Rådet for finanspolitikk, er kritiske til avgiften.

SV må på banen

Regjeringens budsjettpartner SV har tidligere vært sterkt kritisk til denne ekstraskatten på kompetanse nettopp fordi den rammer den grønne omstillingen. 

– SV må stå for det de har sagt og sørge for at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjernes i budsjettforhandlingene.