Akademikerne reagerer på at utdanningsinstitusjonene fratas makt til å legge ned studiesteder

I Stortingets innstilling til ny lov om universiteter og høyskoler får regjeringen nå mulighet til å legge ned studiesteder. Nå er det utdanningsinstitusjonene selv som tok denne beslutningen.

Akademikerne har lenge advart mot å ta fra institusjonene denne makten Akademikerne er opptatt av at kvaliteten i utdanningen skal være det viktigste hensynet når utdanningsinstitusjonene prioriterer sine ressurser. Det gjøres best innenfor rammene i den enkelte utdanningsinstitusjon. Regjeringen har tidligere opprettholdt lærerutdanning på Nesna på tross av at Nord universitet vedtok å legge disse plassene ned.

– Institusjonene bør selv ha den faglige autonomien til å vurdere om studiesteder skal legges ned eller opprettes. Det faglige hensynet må komme først. Vi frykter at andre hensyn skal få forrang når disse beslutningene tas, sier nestleder i Akademikerne, Morten Wedege

– Ønsket politisk utvikling må skje i dialog med studiestedene, ikke ved å frata institusjonene sentrale deler av deres selvstendige styring. Det er avgjørende for den akademiske friheten at institusjonene beholder høy grad av autonomi, fortsetter Wedege

Ny lov for universiteter og høyskoler tar ikke tak i problemet med midlertidighet i akademia

I innstillingen til ny lov er det foreslått å samle alle regler om ansettelser i ett kapittel. Akademikerne mener den nye loven blir mindre brukervennlig når man ikke lengre viser til at arbeidslivets to hovedlover, statsansattloven og arbeidsmiljøloven også gjelder i UH-sektoren. 

– Bruken av midlertidige ansettelser er alt for høy og ikke en ønsket utvikling. Hovedregelen ved ansettelser skal være faste ansettelser, det burde vært spesifisert også i denne loven, sier Wedege.

– Det er i utgangspunktet positivt at ansettelsesreglene i UH-loven nå blir samlet i ett kapittel, men dette er ikke tilstrekkelig. Det må gjøres tydelig at ansettelsesreglene i arbeidsmiljøloven og i statsansatteloven også gjelder i Universitets- og Høyskolesektoren og at disse lovene selvsagt må følges, fortsetter han. 

– Den overdrevne bruken av midlertidige ansettelser i akademia er en ukultur som har utviklet seg over tid og som blant annet henger sammen med hvordan akademia er finansiert, legger Wedege til. 

Glade for at behovet for akademisk ytringsfrihet blir fremhevet

I innstillingen til ny UH-lov har Stortinget foreslått å gi akademisk ytringsfrihet en sterkere beskyttelse. Blant annet blir ​“faglig frihet” byttes ut med ​“akademisk frihet” og ​“innholdet i formidlingen” tas med i opplistingen over det institusjonene ikke kan gi instruks om. Dette er i tråd med anbefalingene fra Kierulf-utvalgets utredning om Akademisk ytringsfrihet og får full støtte fra Akademikerne.

– At akademisk ytringsfrihet får sterkere beskyttelse i lovverket er en endring som vi ønsker velkommen, sier Wedege.