Akademikerne er spesielt bekymret for at regjeringen ønsker at bachelor- og masterstudiene skal finansieres likt til tross for at masterplassene koster institusjonene mer. 

– Det gir intensiver til å prioritere lavere grads studier foran mastergradsstudenter. Det er uheldig, sa leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Randeberg presiserte at vi trenger flere, ikke færre masterutdannede for å møte morgendagens komplekse utfordringer.

Regjeringen forslag til nytt finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble lagt frem i forslaget til statsbudsjett for 2024 tidligere i oktober. I disse dager foregår budsjetthøringene i komiteene på Stortinget. 

Det er flere endringer fra dagens finansieringssystem, og endringene skal tre i kraft fra 2025. 

Akademikerne er også skeptiske til å fjerne alle forskningsindikatorene og legge midlene inn i incentivordninger for studieproduksjon. Det betyr en dreining bort fra forskning og den viktige forskningsbaserte utdanningen. 

– På samme måte som man går fra master til bachelor. Fra høyere til lavere grad. Det er en langsom undergraving av kunnskapssamfunnet og de høyere utdanningene.

Akademikerne mener at forslaget til nytt finansieringssystem konsekvensutredes nærmere før det innføres. 

Bekymret for kutt i utdanning og forskning

– Det er et stramt budsjett for universitets og høyskolesektoren, sa Randeberg om budsjettforslaget for 2024.

Regjeringen legger opp til en realnedgang på 0,7 pst for sektoren sammenliknet med 2023-budsjettet. 

Samtidig har regjeringen lansert en satsning på 1 milliard til forskning på kunstig intelligens over fem år. 

– Det er bra med satsning på kunstig intelligens, men vi er bekymret for at den satsningen går på bekostning av andre viktige områder. 200 millioner i året eller heller egentlig ikke så mye penger.

Akademikerne ser med bekymring på at man ikke øker bevilgningene til grunnforskningen- i praksis er det en nedgang. 

– Da svekker man grunnforskningen ved å satse på KI.