Akademikerprisen: — For en fantastisk hyggelig anerkjennelse

– Tusen takk! Eller om jeg skal være litt dristig å tolke denne prisen som en anerkjennelse til alle Norges små, slimete, spirende, mangebeinete, makaløse arter; 50 000 takk! For så mange arter deler vi dette landet med, sa prisvinner Anne Sverdrup-Thygeson da hun mottok prisen.
Akademikerprisen: - For en fantastisk hyggelig anerkjennelse
Årets Akademiker-prisvinner professor Anne Sverdrup-Thygeson da hun mottok prisen på Sentralen i Oslo onsdag.
25. oktober, 2023 – Oppdatert 03. november, 2023

Sverdrup-Thygeson synes det er en ære å motta prisen.

– Det gir meg pågangsmot til å fortsette å formidle mitt fag bevaringsbiologi i samfunnet. Og det gir meg energi til å fortsette å snakke og skrive på vegne av tusenvis av små stemmeløse arter. Til å fortsette å spre entusiasme og kile kunnskapstørsten hos folk flest, sa prisvinneren under utdelingen.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU. 

– Årets prisvinner er en sjelden akademiker, sa juryleder Jan Inge Eidem da han gav juryens begrunnelse.

Jurylederen påpeker at prisvinneren utmerker seg både med en omfattende forskning og vitenskapelig produksjon, og bred formidling. 

Vi møter henne ofte som ekspertstemme i mediene, som kronikør, debattant, sakprosaforfatter, barnebokforfatter og som foredragsholder. 

Hun har tatt på seg oppgaven å være titusenvis av små og stemmeløse arter sitt fremste talerør i en tid der naturmangfold er under sterkt press over hele verden.

– Hun representerer en akademisk kultur som er inkluderende, som innvier i kunnskap, som deler. Som formidler forskning med lekenhet og glede for å nå nye målgrupper. Slik gir hun akademisk kunnskap verdi langt utover akademias ganger, sa Eidem.

Opptatt å bli lyttet til

– I en tid nå vi står med begge bena i en naturkrise, er det et skrikende behov i samfunnet for mer kunnskap om arter og natur på tvers av fagfelt og sektorer. 

Hun håper prisen kan bidra til forståelse for at naturvern ikke er en sær hobby for de spesielt interesserte.

– Det er selve livsgrunnlaget for oss alle. 

Sverdrup-Thygeson er opptatt av å nå frem med forskningen og formidlingen sin, og mener det noen ganger kan virke som det er vanntette skott mellom fagpersonene og politikerne.

– Jeg mener vi må rigge oss slik at mer kunnskap fra fagmiljøene og forskere faktisk pipler gjennom til politikerne, til politikkutformerne, og at det omsettes til politisk handling. Jeg mener det er helt vesentlig for at vi skal lykkes med den dype samfunnsendringen vi må igjennom dersom vi vil at generasjonene etter oss også skal leve gode liv på denne planeten, sa hun under sin takketale. 

Flere utmerkelser

Anne Sverdrup-Thygeson ble nylig utnevnt til æresdoktor på Sveriges Lantbruksuniversitet. Hun har tidligere mottatt Forskningsrådets formidlingspris i 2020 og Bonnevieprisen for arbeid med formidling av biologifaget i 2018. Samme uken som det ble kjent at hun får årets Akademikerpris, gjestet hun både NRK Nyhetsmorgen og Lindmo.

Juryens begrunnelse:

Akademikerprisens formål er å hedre norske eller utenlandske enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet og for å støtte deres arbeid i kunnskapsformidling samt å oppmuntre til videre innsats. Anne Sverdrup-Thygeson er en sjelden akademiker som utmerker seg både med en omfattende forskning og vitenskapelig produksjon, og bred formidling. Hun har tatt på seg oppgaven å være titusenvis av små og stemmeløse arter sitt fremste talerør i en tid der naturmangfold er under sterkt press over hele verden. Gjennom hennes forskning og formidling blir vi kjent med at artsmangfold og bærekraft henger sammen, og hvor avgjørende dette er for å ha en klode i balanse. Sverdrup-Thygeson deler kunnskapen sin på arenaene der publikum er. Vi møter henne på bibliotek og på festivaler, som ekspertstemme i mediene, og som sakprosa- og barnebokforfatter. Med sin dybdekunnskap og formidlingsevne inspirerer hun både unge og voksne til nysgjerrighet, til å se sammenhenger og søke ny kunnskap. For dette tildeles hun Akademikerprisen 2023.

OM AKADEMIKERPRISEN: Akademikerprisen gis til norske eller utenlandske personer som har utmerket seg med sin forskning, kunnskapsformidling eller bidrag til akademisk frihet. Prisen er en skulptur av Nico Widerberg og 150 000 kroner i støtte til prisvinners arbeid i kunnskapsformidling. Akademikerprisen deles ut av Akademikerne, som er hovedorganisasjonen for høyt utdannede. Prisutdelingen finner sted 25. oktober på Sentralen.

Tidligere vinnere av Akademikerprisen:

  • 2022: Andreas Wahl, fysiker og programleder
  • 2021: Line Vold og Espen Rostrup Nakstad, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet og assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet
  • 2020: Hans Petter Graver, professor i juss ved Universitetet i Oslo
  • 2019: Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo
  • 2018: Nora Sveaass, psykolog og professor ved Universitetet i Oslo.
  • 2017: Marie Moe, doktorgrad i informasjonssikkerhet, NTNU og SINTEF.
  • 2016: Dag Berild, overlege ved Ullevål sykehus og er professor i infeksjonssykdommer.
  • 2015: Anine Kierulf, postdoktor, Norsk senter for menneskerettigheter.
  • 2014: Tiril Willumsen, professor ved det odontologiske fakultet, UiO.
  • 2013: Alexander Cappelen, professor i økonomi ved NHH.
  • 2012: Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda og professor II ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB og ved Institutt for naturforvaltning, UMB.
  • 2011: Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved UiO.
  • 2010: Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO.
  • 2009: Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved BI.
  • 2008: Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved UiO.