Nyheter

- Kommunene må kompenseres for koronautgifter

- Når regjeringen venter med å kompensere kommunene for korona-kostnader skaper den usikkerhet om hvor mye kommunene faktisk har å rutte med, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

- Kommunene må kompenseres for koronautgifter
Regjeringen skaper usikkerhet i Kommune-Norge, mener Lise Lyngsnes Randeberg.
13. mai, 2022 – Oppdatert 13. mai, 2022

Akademikerne mener at regjeringen allerede i revidert burde kompensert kommunene for ekstrautgifter under pandemien for å skape forutsigbarhet i planleggingen.

Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 0,4 og 0,9 milliarder kroner i 2023. I tillegg dekkes merutgifter som følge av økte demografiutgifter og pensjonskostnader. Disse er anslått til 1,4 milliarder kroner. Randeberg viser til at mange kommuner trenger å rekruttere kompetansen de trenger og bygge fagmiljøer for å løse lovpålagte oppgaver, for eksempel veterinærvakt, barnevern, fastlege og psykisk helsetjeneste.

- Mange kommuner mangler nødvendig kompetanse eller har små og sårbare fagmiljøer. Dette gjør oppgaveløsning krevende og innebærer at innbyggerne ikke får likeverdige tjenester. Økonomisk handlingsrom er nødvendig for å adressere kompetansemangelen. Det er en alvorlig utfordring og jeg blir usikker på regjeringens ambisjoner for sektoren, sier Randeberg.

Har forventninger til tillitsreformen

Regjeringen har satt i gang en tillitsreform i offentlig sektor og ønsker større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Målet er at reformen på lengre sikt skal gi økt kvalitet på velferdstjenestene. 

- Vi har forventninger til tillitsreformen og er glad regjeringen så tydelig vil bruke partssamarbeidet i reformarbeidet. Vi er opptatt av at det må satses på kompetanse og utvikling av gode faglige og lærende fellesskap. Tillit til tjenestene betyr også tillit til at de ansatte har den kompetansen de trenger for å levere tjenestene, sier Randeberg.