21. juni, 2021
– Oppdatert 21. juni, 2021
Nyheter
- Viktig med fleksible utdanningstilbud
En ny strategi skal gjøre utdanning mer tilgjengelig for folk der de bor. — Mange er i en livssituasjon der de ikke har anledning til å flytte til byen for å studere. Flere digitale og fleksible tilbud er viktig for å gi alle mulighet til utdanning eller kompetansepåfyll der de bor og når de trenger det, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.
Regjeringen har utarbeidet en ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. I strategien loves et nytt distriktsprogram, heldigitale utdanningstilbud og en ny søknadsbasert ordning for studiesentre. Sollien er spesielt glad for satsningen på digitalisering.
- Pandemien viste hvor viktig det er at det er at gode utdanningstilbud er enkelt tilgjengelig der man bor. Vi har vært opptatt av at digitalisering bør være kjernen i strategien og er glad regjeringen vil satse på dette, sier Sollien.
Regjeringen ønsker flere heldigitale utdanninger. Den vil blant annet prioritere heldigitale studieplasser når den bevilger midler til fleksible utdanningstilbud og tildele midler til egne digitale studieplasser de årene det kommer flere studieplasser i statsbudsjettet.
Sollien mener likevel det er behov for fysiske møteplasser også i digitale og desentraliserte tilbud, ikke minst i det i desentrale grunnutdanningstilbudet.
- Mye læring og modning av studentene skjer i det fysiske møtet, på et lærested, i kontakt med lærekrefter, veiledere og medstudenter. Campus er den viktigste møteplassen for å lære og bli med i de akademiske fellesskapet. Et desentralisert tilbud utenfor campus må også tilby gode møteplasser for undervisning og kollokvier, sier hun.
Fagmiljøer viktig
Sollien mener satsing på digitalisering krever at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til digital skolering av forelesere, og til å utvikle nye digitaliserte lærings- og vurderingsformer av høy kvalitet. Akademikerne mener strategien må følges opp av en offensiv satsing på digitalisering i utdanning som inkluderer forskning og innovasjon, kompetanseutvikling og infrastruktur.
Sollien understreker også at sterke fagmiljøer og forskningsbasert undervisning er grunnpilarer for kvalitet i høyere utdanning, og mener det er viktig at strategien ikke bidrar til å fragmentere fagmiljøene og pålegger vitenskapelig ansatte nye administrative oppgaver.
- Arbeidsbelastningen på forskere og undervisere i sektoren er allerede svært høy. Det er viktig at vitenskapelige ansatte ikke får mange nye forpliktelser eller administrative oppgaver og overbelastes med oppdrag som går ut over forskning og undervisning, sier hun.
Dette er de viktigste tiltakene i strategien:
- Etablere et nytt distriktsprogram som skal mobilisere etterspørselssiden til å utvikle utdanningstilbud de trenger i samarbeid med en fagskole, høyskole eller universitet
- Opprette en søknadsbasert ordning hvor studiesentre og lignende kan søke om finansiering for prosjekter og aktiviteter sammen med fagskole, høyskole og universitet
- Etablere heldigitale utdanningstilbud
- Vektlegge fleksible og desentraliserte tilbud når regjeringen gir penger til å øke kapasiteten ved universiteter og høyskoler
- Fortsette å gjøre ordningene i Lånekassen mer fleksible, slik at det bedre tilpasset folk i ulike livssituasjoner som skal ta utdanning
Høsten 2021 vil regjeringen legge frem en ny digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren.