Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum står i sluttspurten av regjeringsforhandlingene i Hurdal. I valgkampen konkurrerte partiene om å ha den beste politikken mot ulikhet. Men hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet var opptatt av studentene. Det er rart.

For studentenes økonomi har blitt stadig trangere, og de eller fleste er helt avhengig av hjelp hjemmefra eller en deltidsjobb. Dette vil i årene fremover få stor betydning for hvem som faktisk har mulighet til å ta og fullføre en utdannelse.

Den nye regjeringen er nødt til å ta tak i dette som en del av sin kamp mot ulikhet i årene som kommer. 

Jobber mest i Europa

Det er ingen tvil om at studentenes kjøpekraft har sunket kraftig de siste 25 – 30 årene. Dagens studiestøtte er i dag på rundt 126 000 kroner i året og rundt 10 000 kroner i måneden. Etter at husleien er betalt er det lite igjen å rutte med. 

Norge er derfor blant landene i Europa med størst andel studenter som jobber ved siden av studiene. Kun 28 prosent har ikke noe betalt arbeid ved siden av studiene, viser resultater fra Eurostudent VII-undersøkelsen fra 2019.

Akademikerne mener at studiestøtten må heves til 1,5 ganger grunnløpet, i underkant av 160 000 kroner. Det er en økning på vel 33 000 kroner årlig. Kunnskapsdepartementet regnet ut at dette vil koste om lag 1,87 milliarder kroner ekstra i året. Ikke gratis, men en verdi for samfunnet som sannsynligvis vil overstige investeringen med god margin. 

Foreldres økonomi kan ikke avgjøre

For hva blir konsekvensen hvis vi ikke gjør noe?

Vi er bekymret for at mange unge velger bort utdanning, eller ikke fullfører utdanningen sin, fordi de ikke har råd. Det er allerede sånn at unge som har foreldre med høy utdanning i større grad velger å studere, og får mer økonomisk støtte fra foreldrene. 

Økt studiestøtte er derfor avgjørende for å gi alle unge like muligheter og bygge ned forskjeller i Norge.

Hør på SV

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kun løse formuleringer i sine partiprogrammer om at dagens studiestøtte må heves. SV, som nå er ute regjeringskabalen, tallfestet imidlertid en økning eksplisitt – til 2 G.

Hvis de rødgrønne mener alvor med at ulikhet er en prioritet, så kan de ikke glemme utdanningspolitikken. 

Dersom politikerne ikke tar grep nå, vil det på lengre sikt koste samfunnet og den enkelte veldig dyrt.