Professor Steinar Holden er svært kritisk til regjeringens forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, slik reglene er i privat og kommunal sektor (kronikk i DN 21. januar). Holden er enig i intensjonen bak lovendringen, men er uenig i middelet. Vi mener middelet er godt, og burde vært enda sterkere – med en fullstendig fjerning av aldersgrensene.

Les innlegget i Dagens Næringsliv.

Lover skaper holdninger. Aldersgrensen på 70 år har stått siden levealderen var vesentlig lavere enn den er i dag, og er også et sterkt signal på synet på arbeidstagere i denne alderen. Sannheten er at svært mange ønsker å jobbe, og har mye å bidra med. Vi ønsker ikke et arbeidsliv der alder i seg selv er en begrunnelse for at du mister jobben. I dag må du automatisk slutte når du når aldersgrensen i staten. Med en heving vil det ikke være en kamp, men en selvfølge for eksempel å beholde den engasjerte professoren som fortsatt brenner for å undervise.

Pensjonssystemet vårt er basert på at det skal lønne seg å stå lenge i jobb, og legger opp til at vi må jobbe stadig lenger for å få en god pensjon. Holden argumenterer for at den jevne 70-åring har opptjent god pensjon, og at det derfor ikke er nødvendig å jobbe lenger for å få en anstendig pensjon. Dette er en sannhet med kraftige modifikasjoner, og vil stemme stadig mindre: Dagens 30-åringer må faktisk jobbe helt til de er rundt 72 år for å kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden. Da henger det ikke på greip at staten sparker deg når du er 70. En lovendring er med andre ord helt nødvendig hvis vi tar pensjonsreformen på alvor.

Holden er bekymret for at med det sterke stillingsvernet vi har i Norge, vil gjøre det vanskelig for arbeidsgivere å si opp eldre ansatte. Han mener det er «urimelig om en 70-åring skal kunne kreve å fortsette i sin stilling til samme lønn som før, dersom undervisning og forskning ikke lenger har samme interesse og kvalitet for studenter og forskermiljøet som tidligere». For det første fremstår det som om han ikke ønsker trygge ansettelsesforhold for de eldste.

For det andre glemmer han at arbeidsgivere har et ansvar og mulighet for å ta grep dersom en ansatt ikke fungerer, enten hun er 55 eller 71 år. Vi mener det problemet er minst like stort om den ansatte er vesentlig yngre enn 70 år, og kan ikke se at det er noe belegg for å hevde at dette er noe som systematisk inntreffer når du er 70. Tvert imot er det å forvente at dagens 72-åringer står vesentlig sterkere enn 70-åringene gjorde da denne grensen ble lovfestet for mange tiår siden.

Holden er også bekymret for at flere eldre vil gå på bekostning av yngre arbeidstagere. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på at det blir flere jobber for yngre av å bli kvitt eldre ansatte. Man kan også tenke seg at det tvert imot vil resultere i mindre verdiskaping, innovasjon og færre jobber. På universitetene har vi store utfordringer med unge i midlertidige stillinger. Dette må løses – men med bedre personalpolitikk og flere faste stillinger, ikke å kvitte seg med folk.

Norge trenger flere som jobber lenger, og dagens aldersgrense bidrar til en uheldig holdning til eldre i arbeidslivet. Akademikerne heier på en heving av aldersgrensen. Det er feil medisin å kjempe for lave aldersgrenser når en ønsker folk skal jobbe lenger.